Plutselig var det gått et par uker og vel så det siden sist vi blogget. Tiden i USA er annerledes enn tiden andre steder, virker det som. Vi går ut om morgenen, går på en koselig kafe, et museum eller galleri eller park eller vintagebutikk eller en turistattraksjon, og plutselig - plutselig- var dagen over.
San Fransisco forsvant på et blunk. Vi var der i åtte dager, og egentlig var vi bittelitt skuffa over byen. De kjekke tingene er veldig spredt, og når vi plutselig befinner oss uten bil etter to uker med, er det lett å bli lat. Hvem orker å ta tre busser for å komme et sted når man er vant med å svippe dit på ti minutter i egen bil?
Og i tillegg var det kaaaldt!! Verre enn Norge, for de som fnyser og mener at vi er bortskjemte etter Samoa og sør-California. Det var faktisk veldig kaldt i San Fran.
Når det er sagt, gjorde vi en god del kjekke ting og. Vi opplevde blant annet Carnaval, en årlig latino karnevalsparade, rett utenfor døra vår (vi våknet til lyden av blåseinstrumenter som om det var 17.mai!)
Vi tilbrakte en solfylt halv dag i Dolores Park nær Castro, omgitt av så mange homofile og lesbiske at vi følte oss unormale og sære som heterofile. Det var, mildt sagt, en interessant opplevelse. Og en veldig bra en. Homofile kan jammen meg lage liv.
Vi oppdaget Valencia Street, en koselig gate nær Mission hvor vi bodde; en gate full av koselige kafeer og vintagebutikker og bokhandeler, og andre små og sære butikker. Vi oppdaget en dødskul kafé som mest av alt minnet om en kaffefabrikk, med dyrehoder på veggene og en hel drøss med fargerike kunder, musikk fra LP-spiller og - ja, det stemmer - en kaffefabrikk bak i lokalet, hvor man fikk se på mens de brant/kvernet kaffe. OG, til Kathrines store glede, hadde alle kaffene doble shots! Til samme pris som én! DET er lykke for en kaffeelsker.
Stedet vi bodde på, var en nedslitt rønne som luktet hasj i korridoren, og mest av alt ga oss assosiasjoner tilbake til India, med en dusj som vi ordentlig grudde oss til å bruke ("yess! Nå har jeg dusjet, kanskje slipper jeg å dusje de neste to dagene!") TV-en var fra åttitallet og kunne sikkert gått for en pen liten sum i en antikvitetsbutikk, kjøleskapet hadde brunt panel og funket ikke, og senga var bittelitt for kort. MEN, vi hadde walk-in closet, og det er jammen luksus.
Ellers i San Fran opplevde vi Fisherman's Wharf, vi satt ved havna og skuet ut over Golden Gate bridge (det ble ikke til at vi gikk over den. Ja ja) og Alcatraz, vi tok gammeldags cable car oppover stupbratte berg-og-dalbanegater, og vi har gått og gått og gått og gått, og beundret koselige boligstrøk og dagdrømt om egne hus i fremtiden.
Vi fant vår egen frokostkafe hvor vi spiste cinnamon&raisin bagel hver dag, og hvor eieren, den siste dagen sa at "oooooh I'm gonna miss you!!"
Nå har vi kommet til New York, og det er en fantastisk opplevelse i seg selv som fortjener et blogginnlegg for seg selv. Vi må bare få lastet opp disse bildene først...
onsdag 9. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar