Laptop case

I so want one of these!! Actually, make that two: I want the leather case AND the laptop! Pretty please?

Hardback leather case for MacBook Pro, made by Twelve South






PS: Loads of updates will follow shortly! We have experienced so much the past days, so stay tuned....

- Kathrine -

Welcome to my sketch book

I will post random doodlings from my sketch book from time to time.... :)

Apartheidmuseum i Johannesburg

I gaar tok vi turen til Apartheidmuseumet i Johannesburg. Vi var forberedt paa at det kom til aa bli en sterk opplevelse. Det er spesielt aa faa menneskehat presentert gjennom bilder, videoklipp og andre visuelle virkemidler. Det gjoer alt saa mye mer naert og virkelig. Jeg skulle oenske at rasisme var et tilbakelagt sort kapittel i menneskets historie, men kapittelet er dessverre ikke ferdig skrevet. Apartheidpolitikken tok slutt i 1994. Jeg var 10 aar da. Det foeles ut som i gaar.

Jeg kjenner noe river inni meg med tanken paa at noen kan hate mennesker paa grunn av deres hudfarge. Hvordan kan man argumentere med saanne mennesker?

Egne busser for hvite, egne for svarte.
Egne vaskerier for hvite, egne for svarte.
Egne benker for hvite, egne for svarte.
Egne skoler, egne veier, egne regler, egne telefonkiosker.

Hvordan kan vi forhindre at dette skjer igjen?

-Stine-

Nairobi

Da har turen gaatt videre til Nairobi, Kenya. Vi reiser videre til Uganda allerede i morgen, men kommer tilbake til Nairobi igjen etter 9 dager. Vi bor paa den norske tomten, Scripture Mission Centre. Her er det et gjestehus som tidligere har vaert internatskole for norske misjonaerbarn. Foreloepig bor vi alene her, saa det er jo skikkelig luksus! Her har vi alt vi trenger, med internett, tv, piano og bad paa rommet. aaaah! Utearealet er nydelig (legger forhaapentligvis ut bilder etterhvert) og atmosfaeren er fredfull! Det er deilig aa vite at vi kommer tilbake hit igjen etter Uganda. I forhold til South Africa foeles dette mye mer som Afrika. Vi har allerede sett giraffer, storker og opplevd afrikanere som vil selge oss ting mens bilen staar stille i trafikken. Vi haaper vi faar til en liten safari eller noe liknende, men vi faar se om pengene strekker til. Jeg har veldig lyst til aa gaa paa Karen Blixen museum naar vi kommer tilbake, saa jeg tror vi skal ta en tur dit. Det er ikke saa langt herfra.

Jeg og Kathrine snakker mye om hvor takknemlige vi er for at vi har mulighet til aa reise slik vi gjoer. Dette er virkelig en velsignelse, og vi tror Gud vil gjoere saa mye med oss paa denne turen. Til naa har vi moett fantastiske mennesker som allerede har satt spor i oss. Det er deilig aa kjenne at vi lever til det fulle og at Gud forsoerger oss. Vi er virkelig trygge i hans hender!

-Stine-

Loose translation:
Translating takes forever, so for those of you who can't read Norwegian, here's a basic summary:
We've arrived in Nairobi, Kenya, but will continue on to Uganda tomorrow night, spend 9 days with Watoto there before returning back here. We're staying at Scripture Missions Centre, a Norwegian missionary base, and being here feels like luxury. We have the entire guest house almost to ourselves, there's internet connection, tv, private bathroom, piano and a gorgeous garden. Being here feels more like Africa than South Africa did; we've seen storks, giraffes, and been stuck in traffic whilst street sellers tried selling us all kinds of things. Oh, and Stine forgot to mention that we saw Maradona on the airport! Indeed. Surrounded ny hords of security guards, but we were standing on a balcony above him, so we could see him properly.

We've talked a lot about how blessed we feel on this trip, for being able to do this. We believe God will do amazing things in and through us, and we've already had some pretty inspiring encounters with amazing people.
About to board the plane for Nairobi

Port Elizabeth and Johannesburg

After spending two days in Port Elizabeth, we travelled 16 hours on a night bus up to Johannesburg. It actually went quite smooth - amazing how great music on your iPod plus a seat that reclines can shorten a long bus trip.

Port Elizabeth was not much to write home about. Our Lonely Planet guide said the city is going through an identity crisis, and we agree. Colonial style architecture mixed with half-finished buildings from the 70s. But then again, we didn't go to the beach area, we only stayed in the city. I have a bit of a cold going on as well, plus it rained. Oh well! At least we got to rest a bit, spend some time on the internet, and drink coffee.

Johannesburg is nice, we're staying in a hostel in the eastern suburbs with a perfect view over the Jo'burg skyline, a pool in the garden and a driver who can take us anywhere. Plan for tomorrow is the Apartheid Museum, before flying off to Nairobi, Kenya. What a life!

Stine, one of the most beautiful friends in the world




Port Elizabeth coffee joint. I'm looking out on the rain.




Smoothie!!!



Local grocery store, Port Elizabeth.


Nice vintage car, Johannesburg.



Caught in a rain shower in Johannesburg


- Kathrine

Jeffrey's Bay

Nå har vi vært seks dager i Jeffrey’s Bay, en kystby 11 timer med buss fra Cape Town. J-Bay er visstnok et av verdens beste surfesteder, og hver juli avholdes den gigantiske Billabong Pro-konkurransen her. For de som kjenner til surfetermer, er stedet kjent for sine store supertubes. Eller monsterbølger som former seg som en tønne, om du vil.

Vi har ikke akkurat testet ut supertubes, men surfet har vi gjort, og det var utrolig gøy! Etter noen ganger på brettet for min del (Kathrine) begynner det å bli lettere å stå oppreist, men fytti så vanskelig det er.

Været er merkelig; hvis det er strålende sol og varmt tidlig om morgenen, blir det mest sannsynlig overskyet og vind utover dagen. Starter dagen overskyet, blir det etter hvert full sol. Vi blåser bort og blir solbrent på samme tid.

Ellers har vi blitt kjent med Jason, som opprinnelig er fra Cape Town, men bor hos Peggy for en periode mens han jobber for Victory Church, en menighet i nærheten. Peggy er forresten hun vi leier oss, en middelaldrende dame med langt grått hår. Huset hennes ligger i en overgrodd hage.

Jason og kameraten hans Xolane tok oss med til en township, hvor Xolane bor. Skur laget av søppel, fem tusen familier som bor oppå hverandre i uendelig fattigdom, elendige sanitærfohold, og høy andel hiv-smitte samtidig med at hiv er tabu. Det er bare sykt at en sånn fattigdom finnes rett ved siden av den travle hovedgata hvor hvite middelklasse-Afrikaanere lever sine komfortable liv. Rasisme er ubehagelig mye tilstede fremdeles; det er ikke alle steder i Jeffreys Bay man kan oppholde seg som mørkhudet, forteller Jason. Det må nevnes at Jason er en utrolig kul fyr, vi har allerede hatt en del fine samtaler på terrassen om kvelden.

Translation:

We’ve now been six days in Jeffrey’s Bay, a coastal town approx 11hours by bus from Cape Town.

J-Bay is apparently one of the world’s best surf spots, and hosts every July the Billabong Pro competition, Africa’s biggest surf contest. For those of you who speak surf, J-Bay is famous for its supertubes. Or, monsterwaves that shape like a barrel, if you like.

We haven’t exactly tested the supertubes, but we have surfed, and it was lots of fun! After a couple of times on the board it’s gets easier for me (Kathrine) to stand up, but boy it’s difficult.

The weather is strange; if it’s sunny and hot early in the morning, it will most likely be overcast and windy later on. If the day starts with overcast, it will most likely brighten up later. We are blown away (pun intended) and sunburnt at the same time.

We’ve also made friends with Jason, originally from Cape Town, living at Peggy’s place for a period of time while working for the local Victory Church. Peggy, btw, is our temporary landlady, a middle-aged woman with long grey hair. She has a house in a jungle-like garden.

Jason and his friend Xolane took us to the township where Xolane lives. Shacks made of garbage, five thousand families living on top of each other I never-ending poverty, lousy sanitary conditions, and with a high rate of hiv, while hiv being very much a taboo. It’s just sick how poverty like this can exist door-to-door with the main street in J-Bay where white middle class Afrikaaners go about with their everyday, comfortable lives. In addition, rascism is very much still existent; there’s not all places in J-Bay you can hang out as black, Jason says. Btw, Jason is a really great guy, we’ve already had several interesting, deep-going conversations on the terrasse at night. Jason, when you read this: We dig you! J

A week in Cape Town - delayed updates

We've had problems uploading posts to Blogger for some weird reason, so we haven't been able to post updates! We're currently in Jeffrey's Bay, a surf town up the coast of Eastern Cape. We'll try to post updates from our stay here, but for now, here's the stuff we meant to post a week ago:


http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5790266850789787088&postID=4147202858073018917

Etter 12 timers venting i London (med Starbucks-kaffe, lang tid på bokhandel og middag på Pizza hut), kom vi oss endelig av gårde til AFRIKA! Flyturen var forvirrende fordi vi trodde den skulle vare i 16 timer, men da vi hadde 6 timer igjen var vi plutselig framme! Vi ble hentet på flyplassen av eieren av Lighthouse Farm Lodge hvor vi bor. Lighthouse ligger i Oude Molen Eco Village, litt sør for Cape Town sentrum. Oude Molen er en økolandsby med skole, grønnsakshager, stall, teater og et felles inngjerdet grillområde med basseng. Stedet er også et slags community project hvor pøbelunger lærer seg å gro grønnsaker og drive med hest.






Til nå har vi vært på tre strender:

Muizenberg:
Dette stedet ble vi anbefalt av Helen, eieren av Lighthouse. Hun fortalte derimot ikke at vi måtte skifte tog med uendelig lang ventetid.. Hun fortalte heller ikke at det blåste stikker og strå der. Med sand i øyne, ører og alt som er og kalde kropper, lå vi der ikke lenge før vi tok to tog tilbake igjen.

Clifton Beach:
Vi fikk beskjed av Helen at dette var stedet hvor the beautiful people gikk. I Lonely Planet stod det at dette var stedet for narsissister og modeller. Det første vi la merke til var fargeforskjellen. Her var de hvite turistene! Her blåste det mye mindre, men vannet var iiiiiiskaldt! Det ble en veldig kort dukkert. Her var det mye mindre vind, så dette ble en skikkelig herlig strand-dag!

Camps Bay:
Etter suksessen med Clifton Beach, tenkte vi å dra tilbake hit. Vi hev oss på en minibuss som fungerer som en billig taxi. Vi endte i stedet opp her på Camps Bay. Det var en varm dag, og vi nøt dagen og sola!


Bortsett fra disse desperate forsøkene på å få litt brunfarge, har vi:

-Sjekket ut Waterfront, som er Cape Towns versjon av Aker Brygge. Stort sett bare hvite turister, med penger, masse folk, men vi må ærlig innrømme at vi for første gang følte at vi kunne gli mer inn i mengden.
- Feiret nyttår med braai (barbecue) på stedet vi bor
- 1. Januar tilbrakte vi i Observatory, bydelen hvor alle studentene bor. Fargerikt sted, kule kafeer, og en utrolig koselig bruktbokhandel som vi tilbragte rimelig lang tid i.




To fun-facts må nevnes:

1. Vi har en mus på rommet som Kathrine har valgt å kalle Alfred, den prøvde å stikke av gårde med en Oreo-kjeks, men hullet var alt for lite.

2. På toget er det stort sett bare svarte, vi er nesten alltid de eneste hvite på toget. Man skiller mellom første og andre klasse; det anbefales at turister reiser på første klasse, men befinner man seg i en slik vogn alene, bør man flytte over til andre klasse. Vi sitter der det passer oss. J
Men to hvite jenter i korte shorts er snacks for ivrige menn; i en halvfull andre klasse-vogn satt en mann og tok bilder av oss med mobilen i minst ti minutter. Og det var nok ikke ansiktene våre han tok bilde av, for å si det sånn. Irriterte, provoserte og nokså ukomfortable vurderte vi å ta bilde av ham tilbake, men lot det heldigvis være. Men det hadde vært morsomt, hadde vi vært modige nok.


Loose translation:

After 12 hours waiting in London (killing time at Starbucks, browsing in a book shop and eating at Pizza Hut) we were finally on our way to AFRICA! The flight was a little bit confusing, due to changes we thought it lasted 16 hours instead of 11, but when we thought we had six hours left, we were suddenly 40 min from landing. Nice! We’re staying at the Lighthouse Lodge, and Helen who runs the place with her husband John, picked us up from the airport.

Lighthouse is in Oude Molen Eco Village, a place with a school, vegetable gardens, stables, a theater and a barbecue area with a pool. The place is also a sort of community project where rascals can learn to grow their own vegetables and care for horses.



So far we’ve been to three beaches:

Muizenberg:
took forever on the train to get there, and it was extremely windy – sand literally everywhere, but nice to finally be on the beach!

Clifton Beach:
quote from Helen: “This is the beach for the beautiful people”. Mostly white tourists here, but the weather was amazing, although windy. A gorgeous day at the beach.

Camps Bay:
Originally we planned on going back to Clifton, but due to heavy traffic/minibus taxi about to collapse, we ended up here instead. Very hot, not at all windy, loads of people, but the perfect sun-tanning spot.

A part from these three desperate attempts to get a tan, we’ve also:

- Checked out the Waterfront, the touristy dock area downtown, where there were mostly wealthy white tourists, but we must admit, it felt a bit nice to finally be able to blend in.

- Celebrated New Year’s with braai (barbecue) at the Lighthouse where we’re staying

-1st of January was spent at Observatory, the suburb where all the students live. Colourful place, cool cafés and a really cute 2nd hand book shop where we spent lots of time browsing.


Two fun facts to be mentioned:

1. We discovered a mouse in our room, and Kathrine has decided to name it Alfred. It tried to run away with an Oreo cookie, but the hole was too small.

2. On the train we are almost always the only white people. Compartments are either 1st or 2nd class, tourists are recommended to travel 1st class, unless you find yourself alone in a 1st class compartment, then you need to hop on the 2nd class on the next station. We like to sit where it suits us ;) This one day we were sitting on 2nd class, waiting for the train to leave the station, when a man pulled out his phone and started taking picture of us with the camera. He kept on for more than ten minutes while the train was still at the station. Whenever we moved, smiled or talked, we could hear a click from his camera. Needless to say he wasn’t just photographing our faces. Annoyed, provoked and rather uncomfortable we considered taking pictures of him as well, but decided against it. If only we were brave enough.

Superkjapp oppdatering

Vi har daarlig med nettilgang for tida, saa dette blir en kjapp oppdatering paa 6 min!

Vi har det bra! Alt har gaatt smuud til naa maa jeg si. Det har ikke vaert noen forsinkelser paa fly, vi ble hentet paa flyplassen og Lodgen er koselig og fin. Jeg har derimot kastet opp i natt, maatte visst bare bli kvitt noe kylling foer jeg ble frisk som en fisk! Ellers er vaare stoerste bekymringer om vi skal gaa paa stranda eller ikke, om vi skal kjoepe mat paa butikken eller ikke. Hehe! Det er deilig aa ha ferie, og vi tar en dag om gangen.

Mer bilder og saant kommer naar vi faar ting oppe aa gaa. Kathrine har hatt virus paa pcen, men vi haaper det er i orden naa naar vi kommer tilbake til Lodgen.

Vi er solbrente, men hvertfall ikke likbleke som i begynnelsen. Vi har blitt tatt bilde av paa toget og foeler oss veldig hvite, ellers syns vi South Africa er herlig!