lørdag 27. februar 2010

onsdag 24. februar 2010

INDIA

Hva kan man si? Hvordan kan man oppsummere to uker i India i et blogginnlegg?
What can we say? How can we summarize two weeks in India in one single blog entry?

Foer vi reiste, pratet vi en del med erfarne India-veteraner blant vennene vaare. Samtlige mener at India er et land man baade elsker og hater. Man hater det naar man er der, men naar man er hjemme igjen eller har reist videre, savner man det og vil tilbake. Vi kan si oss enig i at det stemmer. Naa har vi jo akkurat forlatt landet, og er ikke spesielt keene paa a reise tilbake, for aa si det mildt. Samtidig er det noe magisk ved India, som trekker en tilbake. Saa hvem vet.
Before we left, we talked with the more experienced India-travellers amongst our friends. Everyone said India is a country that you both hate and love. You hate it while you're there, but once you've left, you can't wait to go back. I think we can agree. That being said, we've only just left the country, and right now we don't feel like going back at all. Yet there's something magical about India, that draws you back. So who knows.


To uker i India.
Vi reiste foerst til Delhi, som nevnt i forrige innlegg, deretter til Agra, Varanasi, og Kolkata. Vi hadde tilsynelatende gjort for lite research paa forhaand, for vi valgte aa vaere tre netter i Agra og en natt i Varanasi, og det angrer vi bittert paa. I Agra var det ingenting aa finne paa bortsett fra aa se (FANTASTISKE) Taj Mahal, mens i Varanasi skulle vi veldig gjerne vaert lenger.Taj Mahal kan egentlig ikke beskrives med ord. Vi hadde høye forventinger, og de ble definitivt møtt. Fytti for et praktbygg! Utrolig estetisk, majestetisk, magisk.I Varanasi bodde vi i gamlebyen, hos en indisk familie, og tilbragte dagen langs elva Ganges, hvor vi forundret oss over indere og deres merkverdige ritualer og religiøse påfunn (for ikke å snakke om huslige oppgaver som å ta klesvasken i en elv hvor kjemikalier, søppel og kroppsdeler gir elva en ekstra piff.

Two weeks in India.
Our first stop was Delhi, as mentioned in previous post. Then followed Agra, Varanasi, and Kolkata. We obvioulsy hadn't done enough research before we left, because we chose to stay three nights in Agra and one night in Varanasi, when we should've done the opposite. Sort of regret that. In Agra there was much ado about nothing, save for the Taj Mahal (which was AMAZING), whereas we'd love to stay longer in Varanasi. Taj Mahal was too beautiful for words. Our expectations were high, and they were definately met. Such an incredible monument, so majestic. We stayed in the Old City with an Indian family, and spent the day along the river Ganges, marvelling at crazy Indians and their strange rituals and beliefs (not to mention everyday chores like doing your laundry in a river where chemical waste, garbage and body parts give it that extry spicy touch.)


Kolkata, tidligere Calcutta, var ikke helt som vi hadde sett for oss. Den første kvelden forvillet vi oss inn i de trangeste, skitneste og mest trafikkerte gatene byen mest sannsynlig har (om man ikke regner med selve slummen da), og konstanterte at førsteinntrykket av byen var meget skuffende.
Dagen etter fikk vi orientert oss litt, og da ble det andre boller. Vi traff også Ester, søsteren til Lydia (venninne av Kathrine) som bor i Kolkata. Spiste lunsj med henne, tok et par runder på marked (hovedmarkedet var dessverre stengt) , besøkte Victoria Memorial og vandret rundt i gatene. En av formiddagene ble tilbrakt i Botanical Gardens, og det var en av de beste ideene vi har hatt på hele Indiaturen: en fantastisk rolig og fredfull park, hvor vi hadde piknik, ruslet rundt, trakk inn duften av blomster og gress, og: kjørte trøbåt på innsjøen! Kan det BLI større kontrast til kaoset inne i byen. Det var virkelig en velfortjent pause.
Kolkata, formerly Calcutta, wasn't exactly what we'd expected. The first night we got lost in some of the filthiest, narrowest and busiest streets in probably all of Kolkata (not counting the slum), and decided the city's first impression was a bad one.
The next day we got a bit more oriented, and saw the city differently. We also met up with Ester, Lydia's sister who lives in Kolkata. Had lunch with her, did a couple of rounds on the market (unfortunately the main market was closed), visited the Victoria Memorial and wandered through the streets. One morning was spent in Botanical Gardens, and that was one of the best ideas we've had on the entire India trip: An amazingly beautiful and serene park, where we had a picnic, strolled around, smelled the flowers and the grass, and: rode a pedal boat on the lake! (not sure if it's called pedal boat in English...? You know. The boat with pedals. Anyway). What a contrast to the craziness of the city! It really was a well deserved break.

torsdag 11. februar 2010

Delhi, India



New Delhi!
Shopping, billige markeder, skitne gater, mennesker overalt, stå-do, biler som tuter, kuer som vandrer uten mål og mening midt i gata, skabbete hunder, gatebarn, deilig indisk mat, sykkelrickshaws, autorickshaws, innpåslitne selgere og menn som glaner, masse bråk, morsom indisk-engelsk, nydelig kolonial arkitektur, rolige Khan Market, travle Janpath Market, kaotiske Connaught Place, ekkel instant kaffe, hemningsløs pruting, Hotel Imperial, Vogue India til 13 kroner og en deilig følelse av frihet over å kunne vandre hvor vi vil etter seks restriktive uker i kriminelle Afrika.

Shopping, cheap markets. filthy streets, people everywhere, squat toilets, car horns blaring, cows walking aimlessly in the middle of the streets, scabby dogs, street kids, delicious Indian food, cycle rickshaws, auto rickshaws, touts and staring men, lots of noise, funny Indian-English language, beautiful colonial architecture, quiet Khan Market, busy Janpath Market, chaotic Connaught Place, disgusting instant coffee, reckless haggling, The Hotel Imperial, Vogue India for mere 2USD, and a wonderful feeling of freedom of being able to walk everywhere we want after six restricted weeks in criminal Africa.






Obligatorisk å danse i senga når man er på et hotellrom. Dancing on the hotel bed is compulsory.





Main Bazaar, Paharganj.


Finfin midag på Hotel Imperial. Fine dining at the Hotel Imperial.





Sko!!!!! Billige var de jammen meg og. Shoes!!! And cheap ones too.







Paharganj by night




Paharganj by day














lørdag 6. februar 2010

Pool series








- Kathrine -

Nairobi, Kenya: safari, but mostly a time for rest












Vi har vært i Nairobi, Kenya i ti dager, og reiser straks til India.
Det er faktisk ikke så himla mye å skrive hjem om fra disse ti dagene.
Egentlig kan det oppsummeres i noen korte setninger:

Stine var syk de første dagene (matforgiftning eller noe) og mens hun lå inne i mørket under dyna og prøvde å bli frisk, pløyde Kathrine gjennom en bok og sov i sola, og begge prøvde generelt å samle krefter etter to intense uker på farten. (Fem byer og tre land på sju dager etterfulgt av ni intense dager stappa av inntrykk og opplegg - anbefales ikke).

Vi var på safari sammen med Andreas og May-Lise og lille Aiden, i Nairobi National Park. Dagstur i egen bil, bildene under viser noe av "fangsten" (les: fanget på film).

Vi bor på Scripture Mission, NLMs base i Øst-Afrika, og nyter å bo så fredfullt og fint midt i tjukkeste Afrika.

Egentlig har vi sett svært lite av Kenya, annet enn nærområdet og en dagstur inn til sentrum av Nairobi. I stedet gjør vi det man skal gjøre når man er på ferie: Leser bøker, sover, soler oss, svømmer i bassenget, hører på musikk, spiser, rusler rundt, og har generelt hvilepuls. Livet er herlig! (Og jammen ble ikke Stine frisk som en fisk og).

Supershort translation: We've been in Nairobi, Kenya for ten days, and will leave for India shortly. We haven't done much these past days, to be honest. Stine has been sick, and while she's been recovering Kathrine has been reading a book and sleeping in the sun. But we did go on safari one day, at Nairobi National Park. Met some cute animals. ;)


- Kathrine -

Laura Marling

We have a current musical obsession over Laura Marling, hence the mp3-player having only Laura Marling-songs. At the moment, and for unknown reasons, her music feels like the soundtrack of our trip.



Stine misses her guitar and her fingers are itching to play and make music. I miss hearing Stine play guitar. She is considering buying a ukulele (small guitar). Here's hoping she does!



- Kathrine -