Jeffrey's Bay

Nå har vi vært seks dager i Jeffrey’s Bay, en kystby 11 timer med buss fra Cape Town. J-Bay er visstnok et av verdens beste surfesteder, og hver juli avholdes den gigantiske Billabong Pro-konkurransen her. For de som kjenner til surfetermer, er stedet kjent for sine store supertubes. Eller monsterbølger som former seg som en tønne, om du vil.

Vi har ikke akkurat testet ut supertubes, men surfet har vi gjort, og det var utrolig gøy! Etter noen ganger på brettet for min del (Kathrine) begynner det å bli lettere å stå oppreist, men fytti så vanskelig det er.

Været er merkelig; hvis det er strålende sol og varmt tidlig om morgenen, blir det mest sannsynlig overskyet og vind utover dagen. Starter dagen overskyet, blir det etter hvert full sol. Vi blåser bort og blir solbrent på samme tid.

Ellers har vi blitt kjent med Jason, som opprinnelig er fra Cape Town, men bor hos Peggy for en periode mens han jobber for Victory Church, en menighet i nærheten. Peggy er forresten hun vi leier oss, en middelaldrende dame med langt grått hår. Huset hennes ligger i en overgrodd hage.

Jason og kameraten hans Xolane tok oss med til en township, hvor Xolane bor. Skur laget av søppel, fem tusen familier som bor oppå hverandre i uendelig fattigdom, elendige sanitærfohold, og høy andel hiv-smitte samtidig med at hiv er tabu. Det er bare sykt at en sånn fattigdom finnes rett ved siden av den travle hovedgata hvor hvite middelklasse-Afrikaanere lever sine komfortable liv. Rasisme er ubehagelig mye tilstede fremdeles; det er ikke alle steder i Jeffreys Bay man kan oppholde seg som mørkhudet, forteller Jason. Det må nevnes at Jason er en utrolig kul fyr, vi har allerede hatt en del fine samtaler på terrassen om kvelden.

Translation:

We’ve now been six days in Jeffrey’s Bay, a coastal town approx 11hours by bus from Cape Town.

J-Bay is apparently one of the world’s best surf spots, and hosts every July the Billabong Pro competition, Africa’s biggest surf contest. For those of you who speak surf, J-Bay is famous for its supertubes. Or, monsterwaves that shape like a barrel, if you like.

We haven’t exactly tested the supertubes, but we have surfed, and it was lots of fun! After a couple of times on the board it’s gets easier for me (Kathrine) to stand up, but boy it’s difficult.

The weather is strange; if it’s sunny and hot early in the morning, it will most likely be overcast and windy later on. If the day starts with overcast, it will most likely brighten up later. We are blown away (pun intended) and sunburnt at the same time.

We’ve also made friends with Jason, originally from Cape Town, living at Peggy’s place for a period of time while working for the local Victory Church. Peggy, btw, is our temporary landlady, a middle-aged woman with long grey hair. She has a house in a jungle-like garden.

Jason and his friend Xolane took us to the township where Xolane lives. Shacks made of garbage, five thousand families living on top of each other I never-ending poverty, lousy sanitary conditions, and with a high rate of hiv, while hiv being very much a taboo. It’s just sick how poverty like this can exist door-to-door with the main street in J-Bay where white middle class Afrikaaners go about with their everyday, comfortable lives. In addition, rascism is very much still existent; there’s not all places in J-Bay you can hang out as black, Jason says. Btw, Jason is a really great guy, we’ve already had several interesting, deep-going conversations on the terrasse at night. Jason, when you read this: We dig you! J