mandag 14. juni 2010
New York og Reykjavik i vår avsluttende fase
o
New York var vårt siste stopp i USA. 8 dager spekket med urbanitet. Vi laget et slagplan for hvordan uka skulle utarte seg for å få mest mulig ut av byen og for å ikke gå lei nå helt på slutten av turen. Vi tok for oss èn og èn bydel med alt det de kunne by på. Stort sett ble det fordelt mellom butikker og turistattraksjoner. Her kan vi blant annet ferjetur med utsikt over byen og Frihetsgudinnen, Museum of Modern Art, New York Public Library, Central Park, Ground Zero, Grace Church og Guggenheim. Shopping i kjøpesentere/butikker som Century 21, Macy's og selvsagt H&M. Bokhandlere som Shakespeare & Co og Borders. Vintagebutikker som Filene's Basement og Chelsea Girl.
Utenom dette tok vi vår egen runde i fotsporene til serien Sex and the city. Vi fant oppgangen til Carries leilighet og Magnolia Bakery hvor jentene handler muffins. På kvelden tok vi turen innom en kino i Times Square for å gjøre dagen komplett med filmen Sex and the City 2. Koselig!
Vårt aller siste stopp på turen ble Reykjavik. Fra 30graders New York til 13 grader og regn på Island ble et lite hint om at vi nå er på vei hjem til kjøligere trakter. Den friske luften var god å trekke ned i lungene og minnet oss om høsten som snart kommer sammen med hverdagen i Norge.
Etter nattfly fra New York landet vi midt på natta i Reykjavik mens det var grytidlig om morgenen der. Rommet vårt var ikke klart for å flyttes inn på når vi kom til hostellet, så vi tok oss en gåtur til sentrum av Reykjavik. Avstanden var kortere enn forventet og vi ble positivt overrasket over en koselig by med sjel (dog litt mindre enn forventet også, ca på størrelse med Stavanger). Etter null søvn på nattflyet, gikk vi trøtte hjem for å få en blund på øyet. 4 timer forsvant på et blunk. Ut for å spise middag. Hjem og i seng. 4 timer enda en gang på et blunk. Da våknet vi til, klokka var 2 på natta. Så var det bare å legge seg igjen og jammen fikk vi sove etterhvert da også.
Dag 2 og aller siste dag på turen (i skrivende stund i dag). Vi tenkte: Når vi først er på Island, så må vi jo ta turen innom Den blå lagune. Så det gjorde vi. Ah! For en deilig avslutning på 6 måneders jorda-rundt-tur. Varm kilde. Massasje av fossefall. Badstue. Ansiktsmaske av naturlig, hvit gjørme. En liten stund befant vi oss i en liten hule av lavastein og nøt det varme vannet. Hva mer kan en ønske seg?
Så, det var slutten på noe og begynnelsen på noe helt annet. Akkurat sånn som det alltid er. Nå er det på tide å reise tilbake til hverdagen og alt det kjente og kjære der hjemme. Vi ønsker det velkommen og tar med oss minnene for resten av livet. Takk for denne gangen, verden! Takk for at vi ble godt tatt vare på. Baggasjen har kommet i tide etter hver flytur, ingen frastjåling, ingen alvorlige sykdommer og vi er fremdeles gode venninner.
For et eventyr!
onsdag 9. juni 2010
USA: Tiden flyr!!
Plutselig var det gått et par uker og vel så det siden sist vi blogget. Tiden i USA er annerledes enn tiden andre steder, virker det som. Vi går ut om morgenen, går på en koselig kafe, et museum eller galleri eller park eller vintagebutikk eller en turistattraksjon, og plutselig - plutselig- var dagen over.
San Fransisco forsvant på et blunk. Vi var der i åtte dager, og egentlig var vi bittelitt skuffa over byen. De kjekke tingene er veldig spredt, og når vi plutselig befinner oss uten bil etter to uker med, er det lett å bli lat. Hvem orker å ta tre busser for å komme et sted når man er vant med å svippe dit på ti minutter i egen bil?
Og i tillegg var det kaaaldt!! Verre enn Norge, for de som fnyser og mener at vi er bortskjemte etter Samoa og sør-California. Det var faktisk veldig kaldt i San Fran.
Når det er sagt, gjorde vi en god del kjekke ting og. Vi opplevde blant annet Carnaval, en årlig latino karnevalsparade, rett utenfor døra vår (vi våknet til lyden av blåseinstrumenter som om det var 17.mai!)
Vi tilbrakte en solfylt halv dag i Dolores Park nær Castro, omgitt av så mange homofile og lesbiske at vi følte oss unormale og sære som heterofile. Det var, mildt sagt, en interessant opplevelse. Og en veldig bra en. Homofile kan jammen meg lage liv.
Vi oppdaget Valencia Street, en koselig gate nær Mission hvor vi bodde; en gate full av koselige kafeer og vintagebutikker og bokhandeler, og andre små og sære butikker. Vi oppdaget en dødskul kafé som mest av alt minnet om en kaffefabrikk, med dyrehoder på veggene og en hel drøss med fargerike kunder, musikk fra LP-spiller og - ja, det stemmer - en kaffefabrikk bak i lokalet, hvor man fikk se på mens de brant/kvernet kaffe. OG, til Kathrines store glede, hadde alle kaffene doble shots! Til samme pris som én! DET er lykke for en kaffeelsker.
Stedet vi bodde på, var en nedslitt rønne som luktet hasj i korridoren, og mest av alt ga oss assosiasjoner tilbake til India, med en dusj som vi ordentlig grudde oss til å bruke ("yess! Nå har jeg dusjet, kanskje slipper jeg å dusje de neste to dagene!") TV-en var fra åttitallet og kunne sikkert gått for en pen liten sum i en antikvitetsbutikk, kjøleskapet hadde brunt panel og funket ikke, og senga var bittelitt for kort. MEN, vi hadde walk-in closet, og det er jammen luksus.
Ellers i San Fran opplevde vi Fisherman's Wharf, vi satt ved havna og skuet ut over Golden Gate bridge (det ble ikke til at vi gikk over den. Ja ja) og Alcatraz, vi tok gammeldags cable car oppover stupbratte berg-og-dalbanegater, og vi har gått og gått og gått og gått, og beundret koselige boligstrøk og dagdrømt om egne hus i fremtiden.
Vi fant vår egen frokostkafe hvor vi spiste cinnamon&raisin bagel hver dag, og hvor eieren, den siste dagen sa at "oooooh I'm gonna miss you!!"
Nå har vi kommet til New York, og det er en fantastisk opplevelse i seg selv som fortjener et blogginnlegg for seg selv. Vi må bare få lastet opp disse bildene først...
San Fransisco forsvant på et blunk. Vi var der i åtte dager, og egentlig var vi bittelitt skuffa over byen. De kjekke tingene er veldig spredt, og når vi plutselig befinner oss uten bil etter to uker med, er det lett å bli lat. Hvem orker å ta tre busser for å komme et sted når man er vant med å svippe dit på ti minutter i egen bil?
Og i tillegg var det kaaaldt!! Verre enn Norge, for de som fnyser og mener at vi er bortskjemte etter Samoa og sør-California. Det var faktisk veldig kaldt i San Fran.
Når det er sagt, gjorde vi en god del kjekke ting og. Vi opplevde blant annet Carnaval, en årlig latino karnevalsparade, rett utenfor døra vår (vi våknet til lyden av blåseinstrumenter som om det var 17.mai!)
Vi tilbrakte en solfylt halv dag i Dolores Park nær Castro, omgitt av så mange homofile og lesbiske at vi følte oss unormale og sære som heterofile. Det var, mildt sagt, en interessant opplevelse. Og en veldig bra en. Homofile kan jammen meg lage liv.
Vi oppdaget Valencia Street, en koselig gate nær Mission hvor vi bodde; en gate full av koselige kafeer og vintagebutikker og bokhandeler, og andre små og sære butikker. Vi oppdaget en dødskul kafé som mest av alt minnet om en kaffefabrikk, med dyrehoder på veggene og en hel drøss med fargerike kunder, musikk fra LP-spiller og - ja, det stemmer - en kaffefabrikk bak i lokalet, hvor man fikk se på mens de brant/kvernet kaffe. OG, til Kathrines store glede, hadde alle kaffene doble shots! Til samme pris som én! DET er lykke for en kaffeelsker.
Stedet vi bodde på, var en nedslitt rønne som luktet hasj i korridoren, og mest av alt ga oss assosiasjoner tilbake til India, med en dusj som vi ordentlig grudde oss til å bruke ("yess! Nå har jeg dusjet, kanskje slipper jeg å dusje de neste to dagene!") TV-en var fra åttitallet og kunne sikkert gått for en pen liten sum i en antikvitetsbutikk, kjøleskapet hadde brunt panel og funket ikke, og senga var bittelitt for kort. MEN, vi hadde walk-in closet, og det er jammen luksus.
Ellers i San Fran opplevde vi Fisherman's Wharf, vi satt ved havna og skuet ut over Golden Gate bridge (det ble ikke til at vi gikk over den. Ja ja) og Alcatraz, vi tok gammeldags cable car oppover stupbratte berg-og-dalbanegater, og vi har gått og gått og gått og gått, og beundret koselige boligstrøk og dagdrømt om egne hus i fremtiden.
Vi fant vår egen frokostkafe hvor vi spiste cinnamon&raisin bagel hver dag, og hvor eieren, den siste dagen sa at "oooooh I'm gonna miss you!!"
Nå har vi kommet til New York, og det er en fantastisk opplevelse i seg selv som fortjener et blogginnlegg for seg selv. Vi må bare få lastet opp disse bildene først...
Abonner på:
Innlegg (Atom)