Glemselens brønn..

For meg har høsten gått enormt fort. Jeg har flyttet to ganger og hatt to jobber. I sommer hadde jeg to jobber samtidig, så de månedene gikk også fort. Det har vært så mye nytt at jeg har nesten ikke rukket å stoppe opp og tenke meg om. November måned kom nesten som et sjokk for meg. Plutselig var det ikke halvannet år igjen til den store reisen. Hele greia som hadde vært så langt unna var plutselig ekstremt nær. Jeg ble lettere stressa av at jeg ikke hadde fått ordnet ting som jeg burde gjort tidligere, og hadde nesten ikke fått begynt å glede meg til turen. Dette er derfor min nye periode har jeg bestemt meg for. Nå skal jeg virkelig begynne å glede meg!

I fjor sommer da jeg og Kathrine bestemte oss for å reise, pratet vi i timesvis om hvordan vi ønsket turen skulle være. Vi ønsket at dette skulle være noe mer enn en 6 måneders ferie. Vi ønsket å se mer av hvem Gud er, møte mennesker som vi kan være noe for, en tur som kunne forandre oss! Midt oppi alle praktiske ting er det lett å glemme disse drømmene våre. Derfor har jeg lyst til å også bruke mer tid nå framover til å sjekke ut muligheter for steder og mennesker vi kan møte som er annerledes enn vanlige turistattraksjoner. Hvis noen har noen tips der, så vil jeg gjerne høre!

I det siste har jeg også tenkt på det å miste seg selv. Mine foreldre har stadig minnet meg på at jeg må være meg selv. Det høres så enkelt og banalt ut, men egentlig synes jeg det kan være vanskelig. For å være meg selv, må jeg vite hvem jeg er. Og hvem er jeg egentlig? Jeg tror jeg lett kan glemme hvem jeg er og hva Gud kan gjøre gjennom meg. Jeg havner i en slags hverdagslig tankenett hvor jeg vikler meg inn i og ikke kommer meg ut av. Jeg håper jeg vil lære meg selv bedre å kjenne i løpet av denne turen. Jeg håper jeg vil kunne strekke horisonten min litt videre enn den var før jeg reiste.

-Stine-