lørdag 9. januar 2010

A week in Cape Town - delayed updates

We've had problems uploading posts to Blogger for some weird reason, so we haven't been able to post updates! We're currently in Jeffrey's Bay, a surf town up the coast of Eastern Cape. We'll try to post updates from our stay here, but for now, here's the stuff we meant to post a week ago:


http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5790266850789787088&postID=4147202858073018917

Etter 12 timers venting i London (med Starbucks-kaffe, lang tid på bokhandel og middag på Pizza hut), kom vi oss endelig av gårde til AFRIKA! Flyturen var forvirrende fordi vi trodde den skulle vare i 16 timer, men da vi hadde 6 timer igjen var vi plutselig framme! Vi ble hentet på flyplassen av eieren av Lighthouse Farm Lodge hvor vi bor. Lighthouse ligger i Oude Molen Eco Village, litt sør for Cape Town sentrum. Oude Molen er en økolandsby med skole, grønnsakshager, stall, teater og et felles inngjerdet grillområde med basseng. Stedet er også et slags community project hvor pøbelunger lærer seg å gro grønnsaker og drive med hest.






Til nå har vi vært på tre strender:

Muizenberg:
Dette stedet ble vi anbefalt av Helen, eieren av Lighthouse. Hun fortalte derimot ikke at vi måtte skifte tog med uendelig lang ventetid.. Hun fortalte heller ikke at det blåste stikker og strå der. Med sand i øyne, ører og alt som er og kalde kropper, lå vi der ikke lenge før vi tok to tog tilbake igjen.

Clifton Beach:
Vi fikk beskjed av Helen at dette var stedet hvor the beautiful people gikk. I Lonely Planet stod det at dette var stedet for narsissister og modeller. Det første vi la merke til var fargeforskjellen. Her var de hvite turistene! Her blåste det mye mindre, men vannet var iiiiiiskaldt! Det ble en veldig kort dukkert. Her var det mye mindre vind, så dette ble en skikkelig herlig strand-dag!

Camps Bay:
Etter suksessen med Clifton Beach, tenkte vi å dra tilbake hit. Vi hev oss på en minibuss som fungerer som en billig taxi. Vi endte i stedet opp her på Camps Bay. Det var en varm dag, og vi nøt dagen og sola!


Bortsett fra disse desperate forsøkene på å få litt brunfarge, har vi:

-Sjekket ut Waterfront, som er Cape Towns versjon av Aker Brygge. Stort sett bare hvite turister, med penger, masse folk, men vi må ærlig innrømme at vi for første gang følte at vi kunne gli mer inn i mengden.
- Feiret nyttår med braai (barbecue) på stedet vi bor
- 1. Januar tilbrakte vi i Observatory, bydelen hvor alle studentene bor. Fargerikt sted, kule kafeer, og en utrolig koselig bruktbokhandel som vi tilbragte rimelig lang tid i.




To fun-facts må nevnes:

1. Vi har en mus på rommet som Kathrine har valgt å kalle Alfred, den prøvde å stikke av gårde med en Oreo-kjeks, men hullet var alt for lite.

2. På toget er det stort sett bare svarte, vi er nesten alltid de eneste hvite på toget. Man skiller mellom første og andre klasse; det anbefales at turister reiser på første klasse, men befinner man seg i en slik vogn alene, bør man flytte over til andre klasse. Vi sitter der det passer oss. J
Men to hvite jenter i korte shorts er snacks for ivrige menn; i en halvfull andre klasse-vogn satt en mann og tok bilder av oss med mobilen i minst ti minutter. Og det var nok ikke ansiktene våre han tok bilde av, for å si det sånn. Irriterte, provoserte og nokså ukomfortable vurderte vi å ta bilde av ham tilbake, men lot det heldigvis være. Men det hadde vært morsomt, hadde vi vært modige nok.


Loose translation:

After 12 hours waiting in London (killing time at Starbucks, browsing in a book shop and eating at Pizza Hut) we were finally on our way to AFRICA! The flight was a little bit confusing, due to changes we thought it lasted 16 hours instead of 11, but when we thought we had six hours left, we were suddenly 40 min from landing. Nice! We’re staying at the Lighthouse Lodge, and Helen who runs the place with her husband John, picked us up from the airport.

Lighthouse is in Oude Molen Eco Village, a place with a school, vegetable gardens, stables, a theater and a barbecue area with a pool. The place is also a sort of community project where rascals can learn to grow their own vegetables and care for horses.



So far we’ve been to three beaches:

Muizenberg:
took forever on the train to get there, and it was extremely windy – sand literally everywhere, but nice to finally be on the beach!


Clifton Beach:
quote from Helen: “This is the beach for the beautiful people”. Mostly white tourists here, but the weather was amazing, although windy. A gorgeous day at the beach.


Camps Bay:
Originally we planned on going back to Clifton, but due to heavy traffic/minibus taxi about to collapse, we ended up here instead. Very hot, not at all windy, loads of people, but the perfect sun-tanning spot.


A part from these three desperate attempts to get a tan, we’ve also:


- Checked out the Waterfront, the touristy dock area downtown, where there were mostly wealthy white tourists, but we must admit, it felt a bit nice to finally be able to blend in.


- Celebrated New Year’s with braai (barbecue) at the Lighthouse where we’re staying


-1st of January was spent at Observatory, the suburb where all the students live. Colourful place, cool cafés and a really cute 2nd hand book shop where we spent lots of time browsing.



Two fun facts to be mentioned:


1. We discovered a mouse in our room, and Kathrine has decided to name it Alfred. It tried to run away with an Oreo cookie, but the hole was too small.

2. On the train we are almost always the only white people. Compartments are either 1st or 2nd class, tourists are recommended to travel 1st class, unless you find yourself alone in a 1st class compartment, then you need to hop on the 2nd class on the next station. We like to sit where it suits us ;) This one day we were sitting on 2nd class, waiting for the train to leave the station, when a man pulled out his phone and started taking picture of us with the camera. He kept on for more than ten minutes while the train was still at the station. Whenever we moved, smiled or talked, we could hear a click from his camera. Needless to say he wasn’t just photographing our faces. Annoyed, provoked and rather uncomfortable we considered taking pictures of him as well, but decided against it. If only we were brave enough.

1 kommentar: