in God's country

New York og Reykjavik i vår avsluttende fase

2010-06-14T15:04:00.001-07:00

o

New York var vårt siste stopp i USA. 8 dager spekket med urbanitet. Vi laget et slagplan for hvordan uka skulle utarte seg for å få mest mulig ut av byen og for å ikke gå lei nå helt på slutten av turen. Vi tok for oss èn og èn bydel med alt det de kunne by på. Stort sett ble det fordelt mellom butikker og turistattraksjoner. Her kan vi blant annet ferjetur med utsikt over byen og Frihetsgudinnen, Museum of Modern Art, New York Public Library, Central Park, Ground Zero, Grace Church og Guggenheim. Shopping i kjøpesentere/butikker som Century 21, Macy's og selvsagt H&M. Bokhandlere som Shakespeare & Co og Borders. Vintagebutikker som Filene's Basement og Chelsea Girl.

Utenom dette tok vi vår egen runde i fotsporene til serien Sex and the city. Vi fant oppgangen til Carries leilighet og Magnolia Bakery hvor jentene handler muffins. På kvelden tok vi turen innom en kino i Times Square for å gjøre dagen komplett med filmen Sex and the City 2. Koselig!

Vårt aller siste stopp på turen ble Reykjavik. Fra 30graders New York til 13 grader og regn på Island ble et lite hint om at vi nå er på vei hjem til kjøligere trakter. Den friske luften var god å trekke ned i lungene og minnet oss om høsten som snart kommer sammen med hverdagen i Norge.

Etter nattfly fra New York landet vi midt på natta i Reykjavik mens det var grytidlig om morgenen der. Rommet vårt var ikke klart for å flyttes inn på når vi kom til hostellet, så vi tok oss en gåtur til sentrum av Reykjavik. Avstanden var kortere enn forventet og vi ble positivt overrasket over en koselig by med sjel (dog litt mindre enn forventet også, ca på størrelse med Stavanger). Etter null søvn på nattflyet, gikk vi trøtte hjem for å få en blund på øyet. 4 timer forsvant på et blunk. Ut for å spise middag. Hjem og i seng. 4 timer enda en gang på et blunk. Da våknet vi til, klokka var 2 på natta. Så var det bare å legge seg igjen og jammen fikk vi sove etterhvert da også.

Dag 2 og aller siste dag på turen (i skrivende stund i dag). Vi tenkte: Når vi først er på Island, så må vi jo ta turen innom Den blå lagune. Så det gjorde vi. Ah! For en deilig avslutning på 6 måneders jorda-rundt-tur. Varm kilde. Massasje av fossefall. Badstue. Ansiktsmaske av naturlig, hvit gjørme. En liten stund befant vi oss i en liten hule av lavastein og nøt det varme vannet. Hva mer kan en ønske seg?

Så, det var slutten på noe og begynnelsen på noe helt annet. Akkurat sånn som det alltid er. Nå er det på tide å reise tilbake til hverdagen og alt det kjente og kjære der hjemme. Vi ønsker det velkommen og tar med oss minnene for resten av livet. Takk for denne gangen, verden! Takk for at vi ble godt tatt vare på. Baggasjen har kommet i tide etter hver flytur, ingen frastjåling, ingen alvorlige sykdommer og vi er fremdeles gode venninner.

For et eventyr!

USA: Tiden flyr!!

2010-06-09T08:42:00.000-07:00

Plutselig var det gått et par uker og vel så det siden sist vi blogget. Tiden i USA er annerledes enn tiden andre steder, virker det som. Vi går ut om morgenen, går på en koselig kafe, et museum eller galleri eller park eller vintagebutikk eller en turistattraksjon, og plutselig - plutselig- var dagen over.

San Fransisco forsvant på et blunk. Vi var der i åtte dager, og egentlig var vi bittelitt skuffa over byen. De kjekke tingene er veldig spredt, og når vi plutselig befinner oss uten bil etter to uker med, er det lett å bli lat. Hvem orker å ta tre busser for å komme et sted når man er vant med å svippe dit på ti minutter i egen bil?

Og i tillegg var det kaaaldt!! Verre enn Norge, for de som fnyser og mener at vi er bortskjemte etter Samoa og sør-California. Det var faktisk veldig kaldt i San Fran.
Når det er sagt, gjorde vi en god del kjekke ting og. Vi opplevde blant annet Carnaval, en årlig latino karnevalsparade, rett utenfor døra vår (vi våknet til lyden av blåseinstrumenter som om det var 17.mai!)

Vi tilbrakte en solfylt halv dag i Dolores Park nær Castro, omgitt av så mange homofile og lesbiske at vi følte oss unormale og sære som heterofile. Det var, mildt sagt, en interessant opplevelse. Og en veldig bra en. Homofile kan jammen meg lage liv.

Vi oppdaget Valencia Street, en koselig gate nær Mission hvor vi bodde; en gate full av koselige kafeer og vintagebutikker og bokhandeler, og andre små og sære butikker. Vi oppdaget en dødskul kafé som mest av alt minnet om en kaffefabrikk, med dyrehoder på veggene og en hel drøss med fargerike kunder, musikk fra LP-spiller og - ja, det stemmer - en kaffefabrikk bak i lokalet, hvor man fikk se på mens de brant/kvernet kaffe. OG, til Kathrines store glede, hadde alle kaffene doble shots! Til samme pris som én! DET er lykke for en kaffeelsker.

Stedet vi bodde på, var en nedslitt rønne som luktet hasj i korridoren, og mest av alt ga oss assosiasjoner tilbake til India, med en dusj som vi ordentlig grudde oss til å bruke ("yess! Nå har jeg dusjet, kanskje slipper jeg å dusje de neste to dagene!") TV-en var fra åttitallet og kunne sikkert gått for en pen liten sum i en antikvitetsbutikk, kjøleskapet hadde brunt panel og funket ikke, og senga var bittelitt for kort. MEN, vi hadde walk-in closet, og det er jammen luksus.

Ellers i San Fran opplevde vi Fisherman's Wharf, vi satt ved havna og skuet ut over Golden Gate bridge (det ble ikke til at vi gikk over den. Ja ja) og Alcatraz, vi tok gammeldags cable car oppover stupbratte berg-og-dalbanegater, og vi har gått og gått og gått og gått, og beundret koselige boligstrøk og dagdrømt om egne hus i fremtiden.

Vi fant vår egen frokostkafe hvor vi spiste cinnamon&raisin bagel hver dag, og hvor eieren, den siste dagen sa at "oooooh I'm gonna miss you!!"

Nå har vi kommet til New York, og det er en fantastisk opplevelse i seg selv som fortjener et blogginnlegg for seg selv. Vi må bare få lastet opp disse bildene først...

A Starbucks encounter

2010-05-25T19:27:00.000-07:00

Kathrine (sitting alone): You can take the chair, I'm just about to leave, just waiting for my friend who's in the restroom.

Old woman who's with her four Golden Girls-friends at Starbucks, in need for one more chair: Oh, thank you, dear! Girls, I got another chair from the lady over here.

Old woman no 2 stretches across the table: My gosh, your hair looks beautiful! How do you do it?

Kathrine: oh, it's easy! I use an elastic band, and tuck the hair in the back like this, that's it!

Old woman no 2: oh WOW. Tell me, do you have to go to Scandinavia to get that? (cracking up laughing at her own joke)

Kathrine, shrugging jokingly: Busted!

Old woman no 2: oh! oh! (obviously only now realising that I actually am Scandinavian.

Old woman no 1, shouting: She said she was from Boston!

Old woman no 2: whaaat?

Old woman no 1: she said, she was, from Baah-stun!

Old woman no 2: o-oh! I've been there! It's so pretty up there!

Mission Beach, San Diego

2010-05-21T21:29:00.000-07:00

Vi liker San Diego! Det er solfylt, koselig, pastellfarget, laidback, og både smaker og lukter godt. Men nå har vi ikke vært i downtown da.
Tre dager her (alt for lite!), og i morgen kjører vi oppover kysten igjen for Carlsbad, Ventura, San Luis Obispo og Santa Cruz, før vi parkerer bilen for godt i San Fransisco.

We like San Diego! It's sunny. cozy, pastel coloured, laidback, and it tastes and smells good.
Although, we haven't been to downtown yet.
Three days here (not enough!), and tomorrow we drive up along the coast back to Carlsbad, then Ventura, San Luis Obispo, and Santa Cruz, before parking the car for good in San Fransisco.

Birthday on the road to fame

2010-05-19T10:29:00.000-07:00

Stine har bursdag i dag, hipp hipp hurra!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Vi skal feire med å spise frokost på et fransk bakeri i et superkoselig tettsted som heter Carlsbad, før turen går videre ned til San Diego, hvor festen fortsetter.

Og, det bare må nevnes:

Vi var på Starbucks i Hollywood, og en mann kom bort og spurte Stine om hun var skuespiller, han regnet kanskje med at Charlotte Brönte-boka hun leste var en forberedelse til en rolle hun skulle spille.

Kathrine satt og tegnet på en kafé i Carlsbad, og ble oppfordret av en tegneserietegner som satt på ved siden av om å satse på illustrasjon.

Så. Vi er på vei til å bli berømte, visstnok. Neste stopp, Hollywood! (vent litt, der har vi jo allerede vært).

It's Stine's birthday today, hoorayy!!!!!!! We're celebrating by having breakfast at a French bakery in the cute little town of Carlsbad, before continuing south towards San Diego, where the party continues.

Oh, and we have to mention:

We were at Starbucks in Hollywood when a guy walked up to Stine, asking her if she was an actress. Maybe he thought the Charlotte Brönte book she was reading was a preparation for an upcoming role.

Kathrine was sitting and drawing in a cafe in Carlsbad when a cartoonist sitting on the next table prompted her to make a career in illustration.

So, we are going to be famous, apparently. Next stop, Hollywood! (Oh wait, we've already been there).

"Mother, things are gonna change, I'm moving to LA"

2010-05-13T22:33:00.000-07:00

Los Angeles!

Vi bor i Hollywood på Sunset Boulevard og har foreløpig ikke sett en eneste kjendis. Derimot har vi hentet den fine leiebilen vår og cruiset rundt i byen, og vi har sett Walk of Fame, Kodak Theater, Chinese Theatre med håndavtrykk i sement utenfor, Hollywood Blvd hvor Richard Gere lot Julia Roberts råne med bilen hans i Pretty Woman og Hollywoodskiltet.
Vi har kjørt gjennom Beverly Hills og besøkt the Getty Center museum, vi har hatt milkshake og banansplit på en original 50-tallsdiner, og vi har shoppet litt på H&M, noe vi normalt ikke gjør i utlandet, men etter fire måneder uten, var det pur lykke å gå inn ien H&M-butikk.

Og, Kathrine har kjøpt lomokamera! (Hun har siklet på det i to år, og er man i Unaiten, benytter man seg av billige priser) Diana f+, hurra!

We're staying in Hollywood on Sunset Boulevard, and so far we haven't spotted a single celebrity. But we have picked up our hot rental car and cruised around town, we've seen Walk of Fame, Kodak Theatre, Chinese Theatre with the cemented handprints in the pavement out front, Hollywood Blvd where Richard Gere let Julia Roberts speed-drive his car in Pretty Woman, and the Hollywood sign. We've been driving through Beverly Hills and visited the Getty Center museum, we've had milkshake in an original 50's diner, and we've shoppet at H&M although this is something we rarely do when traveling abroad. But after four months without H&M, it was pure bliss walking in to a store. And, Kathrine has bought a lomography camera!! (she's been drooling over one for two years, and when in the States, one must take advantage of cheap prices). Diana f+, hooray!

Bilder fra Samoa

2010-05-12T20:58:00.000-07:00

Samoa in our hearts

2010-05-07T15:33:00.000-07:00

Naa befinner vi oss paa nydelige Samoa i stillehavet, saa langt bort fra Norge som det gaar an omtrent. Vi overnatter paa Virgin Cove Resort soer paa oya Upolu. Hver kveld er det live musikk i restauranten med en guttegjeng med fantastiske stemmer (gjerne 3-4 stemt) med retrotendenser som minner oss om Johnny Cash blandet med Samoiske rytmer og stil. Folket her er utrolig vennlige og muntre. Landskapet er groent og frodig med palmer og altslags planter, insekt og dyr (for det meste katter, hunder, hoener og griser). Strendene er oede med finkornet sand. Vannet er varmt (gjennomsnitt 30grader hele aaret) og groent. Alt i alt kan det minne om Hobbsyssel i Ringenes Herre.

Annet som vi har lagt merke til er at omtrent alle har tattoering av ulike slag, damene bruker stoerrelse 40 i sko og oppover og vi foeler oss i grunnen spinkle og smaa i forhold. Damene gaar med blomst i haaret, mennene gaar med skjoert (ja! tro det eller ei! til og med politimenn!), det er som om de er en blanding av afrikanere og asiatere, de har afrikanske rytmer og former mens ansiktstrekkene er asiatiske. Spennende!

I gaar hadde vi leiebil og kjoerte rundt paa oya. Fantastisk utsikt og sterke inntrykk naar vi kjoerte innom en landsby som var en av de sterkeste rammet av tsunamien i 2009. Vi saa mange ruiner og mange nye hus som var bygget opp i etterkant.

Selv om vi har hatt litt for mye regn etter vaar smak, saa har det virkelig vaert et sted verdt aa besoeke. Jeg vil gjerne komme hit igjen!

-Stine-

Goodbye Sydney

2010-04-13T00:30:00.000-07:00

Vi har sagt farvel til Sydney og til gutta fra Calcutta, og befinner oss i Surfer's Paradise paa the Gold Coast. Her skal vi vaere i et par dager, foer turen gaar videre til Pottsville og gjengen fra Beachside Church som vi ble kjent med i Uganda.
De siste par nettene etter at gutta dro bodde vi hos Rachel og Pierre, et vennepar av Kathrine. Det var utrolig koselig! Aa bo hos dem er som aa bo paa hotell, paa en god maate.

Kathrine savner forloveden og vi er ganske slitne etter tre hektiske uker, saa naa ser vi frem til aa drukne vaare sorger og lade batteriene i Australias solfylte paradis. Herlig!

We've said goodbye to Sydney and to the boys and have just arrived in Surfer's Paradise on Gold Coast. We plan to stay for a couple of nights before we head down to Pottsville where we will visit our new friends from Beachside Church that we met back in Uganda.
The last two nights in Sydney after the boys left was spent with Rachel and Pierre, friends of Kathrine's. We loved it! Staying with them is like staying in a hotel, in a very nice way.

Kathrine misses her fiance and we are pretty tired after three hectic weeks, so now we're looking forward to drowning our sorrows and charging our batteries in Australia's sunny paradise. Yay!

Australia med gutta på besøk :)

2010-03-29T03:01:00.001-07:00

Gutta fra Calcutta (Hans Eskil Grødem og Roger Marthinsen) har kommet på besøk for 3 uker her i Australia. Vi er i Sydney og nyter livets glade dager. De første dagene tilbragte vi i Sydney city på et backpackerhostel med minimale private forhold (minnet oss litt om Phuket Backpacker Hostel uten hele vegger(som til og med var litt gjennomsiktige) og fellesdusjer rett ut til ganga. haha! ) og utforsket byen. Første dagen forvillet vi oss ned til Sydneys mer eller mindre kjente landemerke, Operahuset! Vi stakk nedom Darling Harbour, gikk gjennom Botanisk Hage bak Operahuset og drakk et par kopper Starbuckskaffe. Vi gjorde også et viktig innkjøp av solkrem til to hvite nordmenn.

For første gang på turen gikk vi på kino og så Alice in Wonderland. Jeg (Stine) fikk oppleve en film på 3D for første gang i livet og stortrivdes med det :)

Siden Hans Eskil og Kathrine hadde 1års kjærestedag på torsdag, benyttet jeg og Roger oss av Akvariumet ved Darling Harbour. Det var spesielt suksess med haiene og skilpaddene. Jeg holdt på å le meg i hjelp av langhalsede baby-skilpadder som svømmer rundt. Det var bare fantastisk! Vi så Nemo. Vi så krokodiller, pingviner, alt slags fisker, Djevelrokker. Ah! Gud har fantasi altså!

Nå i skrivende stund er vi ved Collaroy Beach som ligger i nærheten av Manly Beach. I går surfet vi bølger som var litt for store og uregjerelige til oss som nybegynnere. Men det gav likevel mersmak og mer surfing blir det garantert. Vi får låne gratis surfebrett på stedet vi bor på, så det passer oss jo perfekt! I dag er det regn, så da utnytter vi anledningen til å gjøre inneting. Blogging, mailskriving, andre diverse skriblerier, lesing, spising (som vi selvsagt også gjør i solskinn), musikklytting og andre koselige ting. Senere i dag hvis det blir opphold kommer vi til å sykle (låner sykler også gratis!) til butikken for å gjøre dagens innkjøp. Jeg har tydeligvis utvided magesekken til det dobbelte siden vi kom til Australia. Det er nok det er den norsk-lignende maten som glir lett ned etter 3 måneder med utenlandsk mat. Jeg hadde ikke trodd jeg hadde såå stort behov for skivemat. Haha!

Den firehodede reisegruppen har planer om å leie en slags campingvan etterhvert, med en tur opp til Blue Mountains hvis vi får det til. Det blir spennende å utforske veien på venstre side, å gire med venstre hånda. Jeg og Kathrine har til nå bare vært i venstrekjøring-land, så kanskje vi har en fordel der. Etter gutta reiser hjem, fortsetter jeg og Kathrine til Brisbane og fortsetter eventyret der.

-Stine-

Sydney: Colour Conference

2010-03-21T18:21:00.000-07:00

Hva kan man si....Colour conference var fantastisk!! Dette var min (Kathrine) fjerde konferanse, men den første i Sydney, og den første konferansen for Stine, og vi føler oss begge såååååå velsignet og overveldet av hva Gud kan gjøre både i enkeltmenneskers liv, og i felleskapet med andre, gjennom en konferanse som dette. Hvis du er jente mellom 1 og 101 år, og hvis du aldri har vært på Colour før, bør du forsikre deg om at 2011 blir det året du deltar! (Sydney, London, Kiev...du kan vella).
Konferansen var delt i to helger, den første i downtown Sydney med sånn cirka 10-15000 jenter (tusenvis!) og den andre helgen var den vi deltok i, og holdt til "hjemme" i menigheten som arrangerere konferansen, Hillsong, i en forstad utenfor Sydney, med ca 4000 jenter. Det er mye østrogen samlet under ett tak! Vi bodde hos noen venner rett ved siden av og følte oss veldig velsignet.
Talerne var utrolig bra, musikken var fantastisk, stemningen tok pusten fra oss, moroa var moro, solen skinte, men vet du hva - det som teller mest er Guds nærvær, og det som Han gjør i hjertet ditt og rører i sjelen din. Når du begynner å innse at du virkelig kan utrette en forskjell, at du virkelig er elsket og unik, og at Gud, om du bestemmer deg for å tro på Ham, har planlagt en fantastisk nåtid og fremtid for deg, og at sammen, kan vi faktisk klare det. Åh, drit i om det høres ut som en klisje. Det er SÅ sant.

What can we say....Colour Conference was amazing!! This was my (Kathrine) fourth Colour conference, but the first one in Sydney, and the first one ever for Stine, and we both feel sooooooooo blessed and amazed at what God can do individually and collectively through a conference like this. If you're a girl between the ages of 1 and 101, and if you've never been to Colour, make sure that 2011 is the year you will be attending!! (Sydney, London, Kiev...you choose). The conference was split over two weekends, the first weekend in Sydney centre with like 10-15000 girls (thousands!) and the second weekend, which is when we attended, was at the church itself (Hillsong) in a suburb outside, with approx 4000 girls. That's a lot of estrogen under one roof! We stayed with friends right next to church, so blessed. The speakers were great, the music amazing, the atmosphere breathtaking, the fun was fun, the sun was shining, but you know what - the most important thing is the presence of God, and the things He puts on your heart and moves in your soul. How it makes you feel that you really can make a difference, that you really are loved and unique, and that God, if you choose to believe in Him, has planned an amazing present and future for you, and that together, we can actually do it. Oh, who cares if it's sound like a cliche. It is SO true.

Hong Kong

2010-03-21T17:25:00.000-07:00

Vi hadde bare to dager i Hong Kong, men følte likevel at vi fikk gjort ganske mye! Hong Kong minner litt om London, bortsett fra at det er renere, åpnere og mer....voksent. Skyskrapere og sånt. Londons eksotiske fetter :)

Vi har tatt taubane opp til Victoria Peak (minner litt om Fløyen i Bergen) med fantastisk utsikt over byen tross litt overskyet. Der oppe var vi også på Madame Tussaud's, hvor vi i tillegg til å stirre på totalt ukjente kinesiske kjendiser også koste litt med Picasso og Einstein, kjeftet på Bush, hang ut med Beatles, rocka med Elvis, opptrådde litt med Madonna og med Johnny Depp, hjalp Shakespeare med leksene, diskuterte med Clinton og innså at hverken Beckham, Pitt, Ronaldhino eller Michael Jackson er (var) særlig høye.
Vi har også shoppet billig på Ladies' Market - og selgerne var faktisk mer agressive enn i Thailand! - slappet av på Starbucks, spist mer eller mindre rått egg, og overvært Symphony of Lights og Avenue of Stars nede ved havna. Hong Kong, check!

We only had two days in Hong Kong, but still felt we got to do a lot! Hong Kong is sort of like London, albeit more clean, airy and.....grown-up. Skyscrapers and such. London's exotic cousin :)
We've taken tram up to Victoria Peak with a great view over the city despite clouds. We also went to Madame Tussaud's, where we in addition to staring at chinese famous people completeley unknown to us, also got to cuddle with Picasso and Einstein, put Bush in place, hang out with Beatles, rock with Elvis, perform with Madonna and Johnny Depp, help Shakespeare with his homework, discuss with Clinton and realise that neither Beckham, Pitt, Ronaldhino or Michael Jackson is (was) very tall.
We've been shopping at Ladies' Market, - where the touts were actually even more aggressive than in Thailand! - relaxed at Starbucks, eaten more or less raw eggs, and enjoyed the Symphony of Lights and the Avenue of Stars down at the harbour. Hong Kong, check!

Kaninene gjør noen sprett

2010-03-19T14:25:00.000-07:00

Plutselig hadde vi hoppet fra Koh Samui til Phuket til Patong Beach til Bangkok til Hong Kong til Auckland og nå Sydney!
Ha ha!

Thailand i tre uker kan oppsummeres med tre ord: Spise, sove, sole seg. Lett!

Vi hadde en svipptur til Hong Kong et par dager, bilder kommer etterhvert. Det likte vi oss kjempegodt, fikk med oss både den ene og andre turistattraksjonen + shopping + kinesisk mat før vi vendte snuten mot landet Down Under.

aaaaah Sydney. Vi elsker det!
Vi er foreløpig bare i Baulkham Hills, en forstad utenfor byen, på Hillsong Colour Conference, en jentekonferanse med fire tusen jenter. Stooooorkoser oss!

Litt sent, men: Flere bilder fra India/a little late but: more photos from India: KOLKATA

2010-03-06T18:51:00.000-08:00

Litt sent, men: flere bilder fra India/a little late but: more pics from India: VARANASI

2010-03-06T18:29:00.001-08:00

Is there a hunk in you?

Vase klær/doing laundry

Rommet hos den insidke familien vi bodde hos/our room in the house of the Indian family we stayed with

Apekatt i solnedgang/monkey in the sunset

Flere bilder fra Thailand

2010-03-06T05:38:00.000-08:00

Thailand

2010-03-06T03:45:00.000-08:00

Etter to ganske hektiske uker i India var det veldig behagelig å komme til Thailand. Alt føltes rent og hygienisk og ikke minst organisert. Utrolig deilig! Vi kom til Bangkok og overnattet på Sinad Guesthouse med søte og koselige damer som lagde god og billig Thaimat til oss og snakket engelsk ved hjelp av tegnspråk :) Etter litt shopping og forundring over hvor vannvittig mange skandinavere som ferierer i Bangkok tok vi nattbussen sørover til en øy som heter Koh Samui, og her har vi blitt siden. Endelig fikk vi kommet oss på stranda igjen og ikke minst badet! Badekarvarmt vann er ikke til å forakte! Et par nattbad ble det på oss under stjerneklar himmel blant annet.

Første halvdel av oppholdet vårt på Koh Samui bodde vi på Samui Beach Resort ved Lamui Beach. Her bodde vi seriøst bare ti meter fra strand, basseng og restaurant (med enda flere utrolig søte og koselige Thaidamer), et paradis! Vi leide mopeder et par dager og suste rundt med på øya. Det skal nevnes at dette var første gang noensinne for begge to, så det var mye latter, hyl og sus i magen (og noen nesten-ulykker som nesten ikke må nevnes fordi de var så små).

Etter fem netter ved Lamui Beach, forflyttet vi oss til Chaweng Beach som er litt mer sentralt og litt mer folk. Her møtte vi to av Kathrines venninner som er på ferie her, Camilla og Margunn. Vi fire fant oss et rolig sted helt nord på stranda med krystallklart vann som var så varmt at på et punkt gjorde det litt vondt å være uti. Aah! Livet er herlig! Nå skal vi snart møte de igjen for å spise middag sammen nede ved sjøen på en koselig restaurant der, avskjedsmiddag for de to søte nordmennene som må tilbake til hverdagen igjen.

-Stine-

Taj Mahal

2010-02-27T06:19:00.001-08:00

INDIA

2010-02-24T01:45:00.000-08:00

Hva kan man si? Hvordan kan man oppsummere to uker i India i et blogginnlegg?
What can we say? How can we summarize two weeks in India in one single blog entry?

Foer vi reiste, pratet vi en del med erfarne India-veteraner blant vennene vaare. Samtlige mener at India er et land man baade elsker og hater. Man hater det naar man er der, men naar man er hjemme igjen eller har reist videre, savner man det og vil tilbake. Vi kan si oss enig i at det stemmer. Naa har vi jo akkurat forlatt landet, og er ikke spesielt keene paa a reise tilbake, for aa si det mildt. Samtidig er det noe magisk ved India, som trekker en tilbake. Saa hvem vet.
Before we left, we talked with the more experienced India-travellers amongst our friends. Everyone said India is a country that you both hate and love. You hate it while you're there, but once you've left, you can't wait to go back. I think we can agree. That being said, we've only just left the country, and right now we don't feel like going back at all. Yet there's something magical about India, that draws you back. So who knows.

To uker i India.
Vi reiste foerst til Delhi, som nevnt i forrige innlegg, deretter til Agra, Varanasi, og Kolkata. Vi hadde tilsynelatende gjort for lite research paa forhaand, for vi valgte aa vaere tre netter i Agra og en natt i Varanasi, og det angrer vi bittert paa. I Agra var det ingenting aa finne paa bortsett fra aa se (FANTASTISKE) Taj Mahal, mens i Varanasi skulle vi veldig gjerne vaert lenger.Taj Mahal kan egentlig ikke beskrives med ord. Vi hadde høye forventinger, og de ble definitivt møtt. Fytti for et praktbygg! Utrolig estetisk, majestetisk, magisk.I Varanasi bodde vi i gamlebyen, hos en indisk familie, og tilbragte dagen langs elva Ganges, hvor vi forundret oss over indere og deres merkverdige ritualer og religiøse påfunn (for ikke å snakke om huslige oppgaver som å ta klesvasken i en elv hvor kjemikalier, søppel og kroppsdeler gir elva en ekstra piff.

Two weeks in India.
Our first stop was Delhi, as mentioned in previous post. Then followed Agra, Varanasi, and Kolkata. We obvioulsy hadn't done enough research before we left, because we chose to stay three nights in Agra and one night in Varanasi, when we should've done the opposite. Sort of regret that. In Agra there was much ado about nothing, save for the Taj Mahal (which was AMAZING), whereas we'd love to stay longer in Varanasi. Taj Mahal was too beautiful for words. Our expectations were high, and they were definately met. Such an incredible monument, so majestic. We stayed in the Old City with an Indian family, and spent the day along the river Ganges, marvelling at crazy Indians and their strange rituals and beliefs (not to mention everyday chores like doing your laundry in a river where chemical waste, garbage and body parts give it that extry spicy touch.)

Kolkata, tidligere Calcutta, var ikke helt som vi hadde sett for oss. Den første kvelden forvillet vi oss inn i de trangeste, skitneste og mest trafikkerte gatene byen mest sannsynlig har (om man ikke regner med selve slummen da), og konstanterte at førsteinntrykket av byen var meget skuffende.
Dagen etter fikk vi orientert oss litt, og da ble det andre boller. Vi traff også Ester, søsteren til Lydia (venninne av Kathrine) som bor i Kolkata. Spiste lunsj med henne, tok et par runder på marked (hovedmarkedet var dessverre stengt) , besøkte Victoria Memorial og vandret rundt i gatene. En av formiddagene ble tilbrakt i Botanical Gardens, og det var en av de beste ideene vi har hatt på hele Indiaturen: en fantastisk rolig og fredfull park, hvor vi hadde piknik, ruslet rundt, trakk inn duften av blomster og gress, og: kjørte trøbåt på innsjøen! Kan det BLI større kontrast til kaoset inne i byen. Det var virkelig en velfortjent pause.
Kolkata, formerly Calcutta, wasn't exactly what we'd expected. The first night we got lost in some of the filthiest, narrowest and busiest streets in probably all of Kolkata (not counting the slum), and decided the city's first impression was a bad one.
The next day we got a bit more oriented, and saw the city differently. We also met up with Ester, Lydia's sister who lives in Kolkata. Had lunch with her, did a couple of rounds on the market (unfortunately the main market was closed), visited the Victoria Memorial and wandered through the streets. One morning was spent in Botanical Gardens, and that was one of the best ideas we've had on the entire India trip: An amazingly beautiful and serene park, where we had a picnic, strolled around, smelled the flowers and the grass, and: rode a pedal boat on the lake! (not sure if it's called pedal boat in English...? You know. The boat with pedals. Anyway). What a contrast to the craziness of the city! It really was a well deserved break.

Delhi, India

2010-02-11T04:35:00.000-08:00

New Delhi!
Shopping, billige markeder, skitne gater, mennesker overalt, stå-do, biler som tuter, kuer som vandrer uten mål og mening midt i gata, skabbete hunder, gatebarn, deilig indisk mat, sykkelrickshaws, autorickshaws, innpåslitne selgere og menn som glaner, masse bråk, morsom indisk-engelsk, nydelig kolonial arkitektur, rolige Khan Market, travle Janpath Market, kaotiske Connaught Place, ekkel instant kaffe, hemningsløs pruting, Hotel Imperial, Vogue India til 13 kroner og en deilig følelse av frihet over å kunne vandre hvor vi vil etter seks restriktive uker i kriminelle Afrika.

Shopping, cheap markets. filthy streets, people everywhere, squat toilets, car horns blaring, cows walking aimlessly in the middle of the streets, scabby dogs, street kids, delicious Indian food, cycle rickshaws, auto rickshaws, touts and staring men, lots of noise, funny Indian-English language, beautiful colonial architecture, quiet Khan Market, busy Janpath Market, chaotic Connaught Place, disgusting instant coffee, reckless haggling, The Hotel Imperial, Vogue India for mere 2USD, and a wonderful feeling of freedom of being able to walk everywhere we want after six restricted weeks in criminal Africa.

Obligatorisk å danse i senga når man er på et hotellrom. Dancing on the hotel bed is compulsory.

Main Bazaar, Paharganj.

Finfin midag på Hotel Imperial. Fine dining at the Hotel Imperial.

Sko!!!!! Billige var de jammen meg og. Shoes!!! And cheap ones too.

Paharganj by night

Paharganj by day

Pool series

2010-02-06T12:56:00.001-08:00

- Kathrine -

Nairobi, Kenya: safari, but mostly a time for rest

2010-02-06T12:23:00.000-08:00

Vi har vært i Nairobi, Kenya i ti dager, og reiser straks til India.
Det er faktisk ikke så himla mye å skrive hjem om fra disse ti dagene.
Egentlig kan det oppsummeres i noen korte setninger:

Stine var syk de første dagene (matforgiftning eller noe) og mens hun lå inne i mørket under dyna og prøvde å bli frisk, pløyde Kathrine gjennom en bok og sov i sola, og begge prøvde generelt å samle krefter etter to intense uker på farten. (Fem byer og tre land på sju dager etterfulgt av ni intense dager stappa av inntrykk og opplegg - anbefales ikke).

Vi var på safari sammen med Andreas og May-Lise og lille Aiden, i Nairobi National Park. Dagstur i egen bil, bildene under viser noe av "fangsten" (les: fanget på film).

Vi bor på Scripture Mission, NLMs base i Øst-Afrika, og nyter å bo så fredfullt og fint midt i tjukkeste Afrika.

Egentlig har vi sett svært lite av Kenya, annet enn nærområdet og en dagstur inn til sentrum av Nairobi. I stedet gjør vi det man skal gjøre når man er på ferie: Leser bøker, sover, soler oss, svømmer i bassenget, hører på musikk, spiser, rusler rundt, og har generelt hvilepuls. Livet er herlig! (Og jammen ble ikke Stine frisk som en fisk og).

Supershort translation: We've been in Nairobi, Kenya for ten days, and will leave for India shortly. We haven't done much these past days, to be honest. Stine has been sick, and while she's been recovering Kathrine has been reading a book and sleeping in the sun. But we did go on safari one day, at Nairobi National Park. Met some cute animals. ;)

- Kathrine -

Laura Marling

2010-02-06T10:57:00.001-08:00

We have a current musical obsession over Laura Marling, hence the mp3-player having only Laura Marling-songs. At the moment, and for unknown reasons, her music feels like the soundtrack of our trip.

Stine misses her guitar and her fingers are itching to play and make music. I miss hearing Stine play guitar. She is considering buying a ukulele (small guitar). Here's hoping she does!

- Kathrine -

Bilder fra Uganda

2010-02-03T11:56:00.001-08:00

Uganda - overveldende inntrykk

2010-02-02T11:19:00.000-08:00

(Hi English-speaking peeps: This loooong report from Uganda is in Norwegian only, so if you're curious about how we experienced Watoto and Uganda: write me an email... Thanks! - Kathrine)

Etter ni intense dager med Watoto i Uganda, sitter vi igjen med en haug med inntrykk. I denne bloggen ville vi egentlig ikke skrive lange reisereferater, men når det gjelder akkurat dette, kan vi ikke la være å fortelle hva vi har opplevd, og fordi vi har opplevd så sykt mye, er det UMULIG å fortelle det i korte åndedrag. Så, ha tålmodighet med oss, for her følger en lang tekst, men vi ufordrer deg til å lese alt... :)

Uganda.
Landet som vi i utgangspunktet bare skulle til.
Watoto.
Organisasjonen som vi har samlet inn 150 000kr til. Det er ingen tvil om at dette besøket var annerledes enn en ferietur.

Vi sitter igjen med så mange inntrykk at det er vanskelig å skrive få ord. Vi føler vi har opplevd ekte Afrika med rød jord, kvinner som bærer ufattelige kilo på hodet, selgere overalt, afrikanske doer, fruktmarkeder, skur, fattigdom, hvite smil, barn som vinker og ekte afrikansk glede. Samtidig har vi sett så mye mer av Gud, vi har sett litt mer av mangfoldet hans, vi har sett flere mennesker som han elsker like høyt som oss. Og alt vi har sett speiler tilbake på oss selv. Vi stiller oss spørsmål som: hva ønsker vi i livet vårt, hva ønsker vi å gjøre med livene våre, hvor finner vi glede, hvordan ser vi på andre mennesker?

Det er umulig å reise fra en slik tur uberørt.

Watoto, organisasjonen vi besøkte, har åpnet øynene våre for hva det vil si å bety en forskjell. De har som visjon å forandre Uganda, og til og med realisten i oss har blitt overbevist om at de faktisk vil klare det. De har sprengt alle våre bilder av hva en bistandsorganisasjon/kirke er for noe. Ut fra menigheten (både i Gulu og Kampala) bygger de opp samfunnet. I det krigsherjede Gulu gir de rehabilitering til et samfunn som er ødelagt av traumer. Foreldreløse får en mor, utdanning og blir utrustet til å selv bygge opp landet sitt. Kvinner som er syke av hiv og AIDS får hjelp til å forsørge familien og forlenge livet sitt. Det er mangfoldige tusen som blir hjulpet. På lang sikt har Watoto som mål å forsørge seg selv uten hjelp utenfra. Vi har aldri hørt om noen andre som gjør det. Likevel er de ivrige etter å nå flere behov, etter å gjøre mer og mer. De er ydmyke, de takker Gud for alle muligheter han gir dem og går i hans nåde. Det merkes hvordan alt de gjør peker mot Jesus.

Vi prøver å sammenfatte ni dager fullstappet med inntrykk i noen få setninger, men vi vet ikke hvor vi skal begynne en gang. Oppholdet i Uganda har gjort mer med oss enn vi per i dag klarer å skjønne omfanget av. Vi trenger å få det på avstand; kanskje skjønner vi ikke hvor spesielt det har vært før vi er tilbake i Norge igjen. Først da innser vi kanskje hvor mye de ni dagene i Uganda har forandret oss, hvordan det har satt livene våre, evnene våre, mulighetene våre, synet vårt på veldedighet, i et helt nytt perspektiv. Vi prøver å oppsummere hvordan det var, og her følger noen inntrykk:

GULU
I Gulu, nord i Uganda, hersker det en merkelig stemning. Det er bare 2 1/2 år siden stedet var hovedåre for militærtrafikk gjennom en 22 år lang krig, og hovedområde for geriljahærens herjinger (LRA). Absolutt alle mennesker bærer på traumer fra krigen; alle har mistet enten slektninger, venner, naboer eller ektefeller, mange har barn som er kidnappet og fremdeles befinner seg i bushen (sannsynligvis døde), mange er lemlestede, og mange har selv vært med på å drepe, i forsvar. Samtidig er Gulu et nesten hundre prosent trygt sted for turister; det eksisterer omtrent ikke tyver, og man kan ferdes trygt overalt om kvelden (det skal sies at det knapt eksisterer turister heller, da...). Krigen merkes overalt; det er nesten som om støvet akkurat har lagt seg.

IDP-CAMP
Det rehabiliteringssenteret som vi har samlet inn penger til, er egentlig ikke et senter i det hele tatt. Det er en gjeng med terapeuter, et team på ca seks-syv stk, som driver med trauma counseling i Gulu-områdets landsbyer samt flyktningleire. Flyktningleirene, eller IDP-Camps, er for internt fordrevne. En kveld fikk vi vi være med på en bonfire i en av leirene sammen med guiden vår Philip. Trauma counseling-teamet inviterer alle flyktningene til leirbål i flyktingleiren hver fredag kveld, hvor de har et slags terapeutisk opplegg som går ut på at de forteller historier som flyktningene kan relatere til, historier med referanser til deres egen fortelletradisjon. Hver historie har et poeng, og utfordringen for flyktningene er å "løse" gåten, å forstå hva poenget med historien er. Det er vanskelig å forklare, men en av historiene var for eksempel slik: Om man blir bitt av en slange, regnes det i acholi-kulturen (Gulu er Acholifolkets land) som skikkelig uflaks, man har gudene mot seg. Når man blir bitt av en slange, risikerer man å dø. Men, det er ikke selve bitttet, selve hullet, man dør av, men giften som sprer seg i kroppen. Hva er historien et bilde på? Historien er et bilde på at når man har opplevd traumatiske ting i krigen, f.eks at et av barna ble kidnappet, eller at man selv ble tvunget til å drepe, er det ikke selve handlingen som forårsaker traumer i etterkant, men minnene av dem. Det er minnene og den psykiske påkjenningen i etterkant som forårsaker traumer, og bare når man blir bevisst disse minnene og påkjenningene, kan man komme ut av traumene. Det var i hvertfall slik en av flyktningene oppsummerte det.

Det var ganske sterkt å sitte der, midt i en flyktningeleir blant mennesker som har ingenting, som har mistet alt. Hele opplegget foregikk på acholi, men vi fikk deler av det oversatt til engelsk av en tolk, slik at vi kunne forstå hva som foregikk. Vi ble også tatt frem, og måttte presentere oss selv for flyktningene.

Sjåføren vår, Christopher, er 28 år og var selv barnesoldat fra han var tolv til han var fjorten. Han kom seg ut fordi han var mellomleder i hæren, og stakk av. Å høre ham fortelle om det beinharde han opplevde (f.eks å drepe jevnaldrende), setter plutselig hele innsamlingsprosjektet vårt i nytt lys. Det er som vi ikke skjønner før nå hva vi egentlig har samlet inn penger til.

LIVING HOPE
En av de siste dagene i Gulu fikk vi delta på den aller første samlingen med ny terapigruppe. Watoto har et opplegg som kalles Living Hope, hvor HIV-smittede kvinner (ofte enker) kan få rådgivning, samt opplæring i forskjellige yrker slik at de kan skape sitt eget levebrød og forsørge familiene sine. I tillegg til kristen undervisning osv. Trauma Counseling går inn i og har et opplegg med disse kvinnene, hvor de går i terapi en gang i uka i tre måneder. Det er dette opplegget som vi har samlet inn penger til; bare at vi trodde opplegget først og fremst var rettet mot tidligere barnesoldater. Mange av kvinnene har rett nok vært barnesoldater før (eller prostituerte for soldatene), men mange av dem har også opplevd krigen på andre måter. Den dagen vi var med, var aller første dagen for en gjeng med 40 kvinner. Mange av dem hadde gått til fots flere kilometer fra fjerntliggende landsbyer.

Den første dagen handlet utelukkende om å bygge tillit. Teamet brukte klassiske teambuilding-leker, men det var helt fantastisk å se hvordan kvinnene løsnet opp, hvordan de gikk fra å være redde, engstelige og utrygge, til å mykne opp for hverandre, bli komfortable med hele situasjonen. Flere ganger knakk både vi, Trauma Counseling-teamet samt andre kvinner sammen i latter av de ulike lekene; det var fantastisk morsomt og fantastisk rørende på samme tid. Mange av kvinnene er så traumatisert av krig at de vet ikke hva det vil si å le eller smile, så det å se dem sammenkrøket i latterkrampe var rimelig sterkt.

CHILDRENS VILLAGE
En av dagene var vi med i en barnelandsby, som er det opplegget Watoto er mest kjent for. Å møte barna var utrolig kjekt, mange av dem er tidligere barnesoldater, alle er foreldreløse, og mange av dem er HIV-smittede. Men måten de bare omfavner livet på, tok i mot fremmede mennesker, og ikke minst behandler hverandre på, var utrolig inspirerende. De har ingen andre bortsett fra de andre barna de bor sammen med, de har mistet foreldrene og har gjennomgått ufattelige traumer, likevel virker de overlykkelige over livet.

MØTE MED SJEFEN
Tilbake i Kampala fikk vi vite at Allan som er Country Director i Uganda for Watoto ønsket å møte oss. Da vi kom inn på kontoret hans, satt Carl Gaede der, Director for Trauma Counseling i Gulu. Vi hadde tilbrakt den første dagen i Gulu sammen med Carl. Det skal sies at vi var litt smånervøse. Her sitter vi, to usle jenter fra Norge som samlet inn litt penger til traumaprogrammet, og får skryt fra han som er sjef for hele denne organisasjonen. Både han og Carl snakket til oss som om vi var profesjonelle psykologer som hadde full peiling på trauma counseling. Vi følte oss B-I-T-T-E-S-M-Å! Men sjefer er mennesker på linje med deg og meg, og etterhvert løste stemingen seg opp, vi spøkte og lo. Det som gjorde besøket så unikt, var ikke nødvendigvis at vi fikk møte selveste sjefen, men at vi fikk et mye større innblikk i hva det vil si å drive en gigantisk veldedig organisasjon. Det var så sykt inspirerende! Å kunne overfor dem sette ord på hvor ydmyke vi følte oss, hvor utrolig bra og verdifullt vi synes arbeidet deres er, føltes veldig godt. Og bare det at de tok seg tid til å møte oss, syntes vi viste hvor bra denne organisasjonen egentlig er. Vi er ikke bare et nummer i rekka, enda et team som samler inn penger, de setter virkelig pris på det vi har gjort. (vi er visstnok de første som har samlet inn penger spesifikt til Trauma Counseling).

Tilbake i Kenya fordøyer vi inntrykk og gleder oss over hvor sykt heldige vi egentlig er...

Laptop case

2010-01-31T08:08:00.000-08:00

I so want one of these!! Actually, make that two: I want the leather case AND the laptop! Pretty please?

Hardback leather case for MacBook Pro, made by Twelve South

PS: Loads of updates will follow shortly! We have experienced so much the past days, so stay tuned....

- Kathrine -

Welcome to my sketch book

2010-01-18T12:49:00.001-08:00

I will post random doodlings from my sketch book from time to time.... :)

Apartheidmuseum i Johannesburg

2010-01-18T12:03:00.000-08:00

I gaar tok vi turen til Apartheidmuseumet i Johannesburg. Vi var forberedt paa at det kom til aa bli en sterk opplevelse. Det er spesielt aa faa menneskehat presentert gjennom bilder, videoklipp og andre visuelle virkemidler. Det gjoer alt saa mye mer naert og virkelig. Jeg skulle oenske at rasisme var et tilbakelagt sort kapittel i menneskets historie, men kapittelet er dessverre ikke ferdig skrevet. Apartheidpolitikken tok slutt i 1994. Jeg var 10 aar da. Det foeles ut som i gaar.

Jeg kjenner noe river inni meg med tanken paa at noen kan hate mennesker paa grunn av deres hudfarge. Hvordan kan man argumentere med saanne mennesker?

Egne busser for hvite, egne for svarte.
Egne vaskerier for hvite, egne for svarte.
Egne benker for hvite, egne for svarte.
Egne skoler, egne veier, egne regler, egne telefonkiosker.

Hvordan kan vi forhindre at dette skjer igjen?

-Stine-

Nairobi

2010-01-18T08:22:00.000-08:00

Da har turen gaatt videre til Nairobi, Kenya. Vi reiser videre til Uganda allerede i morgen, men kommer tilbake til Nairobi igjen etter 9 dager. Vi bor paa den norske tomten, Scripture Mission Centre. Her er det et gjestehus som tidligere har vaert internatskole for norske misjonaerbarn. Foreloepig bor vi alene her, saa det er jo skikkelig luksus! Her har vi alt vi trenger, med internett, tv, piano og bad paa rommet. aaaah! Utearealet er nydelig (legger forhaapentligvis ut bilder etterhvert) og atmosfaeren er fredfull! Det er deilig aa vite at vi kommer tilbake hit igjen etter Uganda. I forhold til South Africa foeles dette mye mer som Afrika. Vi har allerede sett giraffer, storker og opplevd afrikanere som vil selge oss ting mens bilen staar stille i trafikken. Vi haaper vi faar til en liten safari eller noe liknende, men vi faar se om pengene strekker til. Jeg har veldig lyst til aa gaa paa Karen Blixen museum naar vi kommer tilbake, saa jeg tror vi skal ta en tur dit. Det er ikke saa langt herfra.

Jeg og Kathrine snakker mye om hvor takknemlige vi er for at vi har mulighet til aa reise slik vi gjoer. Dette er virkelig en velsignelse, og vi tror Gud vil gjoere saa mye med oss paa denne turen. Til naa har vi moett fantastiske mennesker som allerede har satt spor i oss. Det er deilig aa kjenne at vi lever til det fulle og at Gud forsoerger oss. Vi er virkelig trygge i hans hender!

-Stine-

Loose translation:
Translating takes forever, so for those of you who can't read Norwegian, here's a basic summary:
We've arrived in Nairobi, Kenya, but will continue on to Uganda tomorrow night, spend 9 days with Watoto there before returning back here. We're staying at Scripture Missions Centre, a Norwegian missionary base, and being here feels like luxury. We have the entire guest house almost to ourselves, there's internet connection, tv, private bathroom, piano and a gorgeous garden. Being here feels more like Africa than South Africa did; we've seen storks, giraffes, and been stuck in traffic whilst street sellers tried selling us all kinds of things. Oh, and Stine forgot to mention that we saw Maradona on the airport! Indeed. Surrounded ny hords of security guards, but we were standing on a balcony above him, so we could see him properly.

We've talked a lot about how blessed we feel on this trip, for being able to do this. We believe God will do amazing things in and through us, and we've already had some pretty inspiring encounters with amazing people.
About to board the plane for Nairobi

Port Elizabeth and Johannesburg

2010-01-16T08:24:00.000-08:00

After spending two days in Port Elizabeth, we travelled 16 hours on a night bus up to Johannesburg. It actually went quite smooth - amazing how great music on your iPod plus a seat that reclines can shorten a long bus trip.

Port Elizabeth was not much to write home about. Our Lonely Planet guide said the city is going through an identity crisis, and we agree. Colonial style architecture mixed with half-finished buildings from the 70s. But then again, we didn't go to the beach area, we only stayed in the city. I have a bit of a cold going on as well, plus it rained. Oh well! At least we got to rest a bit, spend some time on the internet, and drink coffee.

Johannesburg is nice, we're staying in a hostel in the eastern suburbs with a perfect view over the Jo'burg skyline, a pool in the garden and a driver who can take us anywhere. Plan for tomorrow is the Apartheid Museum, before flying off to Nairobi, Kenya. What a life!

Stine, one of the most beautiful friends in the world

Port Elizabeth coffee joint. I'm looking out on the rain.

Smoothie!!!

Local grocery store, Port Elizabeth.

Nice vintage car, Johannesburg.

Caught in a rain shower in Johannesburg

- Kathrine

Jeffrey's Bay

2010-01-11T01:16:00.000-08:00

Nå har vi vært seks dager i Jeffrey’s Bay, en kystby 11 timer med buss fra Cape Town. J-Bay er visstnok et av verdens beste surfesteder, og hver juli avholdes den gigantiske Billabong Pro-konkurransen her. For de som kjenner til surfetermer, er stedet kjent for sine store supertubes. Eller monsterbølger som former seg som en tønne, om du vil.

Vi har ikke akkurat testet ut supertubes, men surfet har vi gjort, og det var utrolig gøy! Etter noen ganger på brettet for min del (Kathrine) begynner det å bli lettere å stå oppreist, men fytti så vanskelig det er.

Været er merkelig; hvis det er strålende sol og varmt tidlig om morgenen, blir det mest sannsynlig overskyet og vind utover dagen. Starter dagen overskyet, blir det etter hvert full sol. Vi blåser bort og blir solbrent på samme tid.

Ellers har vi blitt kjent med Jason, som opprinnelig er fra Cape Town, men bor hos Peggy for en periode mens han jobber for Victory Church, en menighet i nærheten. Peggy er forresten hun vi leier oss, en middelaldrende dame med langt grått hår. Huset hennes ligger i en overgrodd hage.

Jason og kameraten hans Xolane tok oss med til en township, hvor Xolane bor. Skur laget av søppel, fem tusen familier som bor oppå hverandre i uendelig fattigdom, elendige sanitærfohold, og høy andel hiv-smitte samtidig med at hiv er tabu. Det er bare sykt at en sånn fattigdom finnes rett ved siden av den travle hovedgata hvor hvite middelklasse-Afrikaanere lever sine komfortable liv. Rasisme er ubehagelig mye tilstede fremdeles; det er ikke alle steder i Jeffreys Bay man kan oppholde seg som mørkhudet, forteller Jason. Det må nevnes at Jason er en utrolig kul fyr, vi har allerede hatt en del fine samtaler på terrassen om kvelden.

Translation:

We’ve now been six days in Jeffrey’s Bay, a coastal town approx 11hours by bus from Cape Town.

J-Bay is apparently one of the world’s best surf spots, and hosts every July the Billabong Pro competition, Africa’s biggest surf contest. For those of you who speak surf, J-Bay is famous for its supertubes. Or, monsterwaves that shape like a barrel, if you like.

We haven’t exactly tested the supertubes, but we have surfed, and it was lots of fun! After a couple of times on the board it’s gets easier for me (Kathrine) to stand up, but boy it’s difficult.

The weather is strange; if it’s sunny and hot early in the morning, it will most likely be overcast and windy later on. If the day starts with overcast, it will most likely brighten up later. We are blown away (pun intended) and sunburnt at the same time.

We’ve also made friends with Jason, originally from Cape Town, living at Peggy’s place for a period of time while working for the local Victory Church. Peggy, btw, is our temporary landlady, a middle-aged woman with long grey hair. She has a house in a jungle-like garden.

Jason and his friend Xolane took us to the township where Xolane lives. Shacks made of garbage, five thousand families living on top of each other I never-ending poverty, lousy sanitary conditions, and with a high rate of hiv, while hiv being very much a taboo. It’s just sick how poverty like this can exist door-to-door with the main street in J-Bay where white middle class Afrikaaners go about with their everyday, comfortable lives. In addition, rascism is very much still existent; there’s not all places in J-Bay you can hang out as black, Jason says. Btw, Jason is a really great guy, we’ve already had several interesting, deep-going conversations on the terrasse at night. Jason, when you read this: We dig you! J

A week in Cape Town - delayed updates

2010-01-09T07:15:00.000-08:00

We've had problems uploading posts to Blogger for some weird reason, so we haven't been able to post updates! We're currently in Jeffrey's Bay, a surf town up the coast of Eastern Cape. We'll try to post updates from our stay here, but for now, here's the stuff we meant to post a week ago:

http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5790266850789787088&postID=4147202858073018917

Etter 12 timers venting i London (med Starbucks-kaffe, lang tid på bokhandel og middag på Pizza hut), kom vi oss endelig av gårde til AFRIKA! Flyturen var forvirrende fordi vi trodde den skulle vare i 16 timer, men da vi hadde 6 timer igjen var vi plutselig framme! Vi ble hentet på flyplassen av eieren av Lighthouse Farm Lodge hvor vi bor. Lighthouse ligger i Oude Molen Eco Village, litt sør for Cape Town sentrum. Oude Molen er en økolandsby med skole, grønnsakshager, stall, teater og et felles inngjerdet grillområde med basseng. Stedet er også et slags community project hvor pøbelunger lærer seg å gro grønnsaker og drive med hest.

Til nå har vi vært på tre strender:

Muizenberg:
Dette stedet ble vi anbefalt av Helen, eieren av Lighthouse. Hun fortalte derimot ikke at vi måtte skifte tog med uendelig lang ventetid.. Hun fortalte heller ikke at det blåste stikker og strå der. Med sand i øyne, ører og alt som er og kalde kropper, lå vi der ikke lenge før vi tok to tog tilbake igjen.

Clifton Beach:
Vi fikk beskjed av Helen at dette var stedet hvor the beautiful people gikk. I Lonely Planet stod det at dette var stedet for narsissister og modeller. Det første vi la merke til var fargeforskjellen. Her var de hvite turistene! Her blåste det mye mindre, men vannet var iiiiiiskaldt! Det ble en veldig kort dukkert. Her var det mye mindre vind, så dette ble en skikkelig herlig strand-dag!

Camps Bay:
Etter suksessen med Clifton Beach, tenkte vi å dra tilbake hit. Vi hev oss på en minibuss som fungerer som en billig taxi. Vi endte i stedet opp her på Camps Bay. Det var en varm dag, og vi nøt dagen og sola!

Bortsett fra disse desperate forsøkene på å få litt brunfarge, har vi:

-Sjekket ut Waterfront, som er Cape Towns versjon av Aker Brygge. Stort sett bare hvite turister, med penger, masse folk, men vi må ærlig innrømme at vi for første gang følte at vi kunne gli mer inn i mengden.
- Feiret nyttår med braai (barbecue) på stedet vi bor
- 1. Januar tilbrakte vi i Observatory, bydelen hvor alle studentene bor. Fargerikt sted, kule kafeer, og en utrolig koselig bruktbokhandel som vi tilbragte rimelig lang tid i.

To fun-facts må nevnes:

1. Vi har en mus på rommet som Kathrine har valgt å kalle Alfred, den prøvde å stikke av gårde med en Oreo-kjeks, men hullet var alt for lite.

2. På toget er det stort sett bare svarte, vi er nesten alltid de eneste hvite på toget. Man skiller mellom første og andre klasse; det anbefales at turister reiser på første klasse, men befinner man seg i en slik vogn alene, bør man flytte over til andre klasse. Vi sitter der det passer oss. J
Men to hvite jenter i korte shorts er snacks for ivrige menn; i en halvfull andre klasse-vogn satt en mann og tok bilder av oss med mobilen i minst ti minutter. Og det var nok ikke ansiktene våre han tok bilde av, for å si det sånn. Irriterte, provoserte og nokså ukomfortable vurderte vi å ta bilde av ham tilbake, men lot det heldigvis være. Men det hadde vært morsomt, hadde vi vært modige nok.

Loose translation:

After 12 hours waiting in London (killing time at Starbucks, browsing in a book shop and eating at Pizza Hut) we were finally on our way to AFRICA! The flight was a little bit confusing, due to changes we thought it lasted 16 hours instead of 11, but when we thought we had six hours left, we were suddenly 40 min from landing. Nice! We’re staying at the Lighthouse Lodge, and Helen who runs the place with her husband John, picked us up from the airport.

Lighthouse is in Oude Molen Eco Village, a place with a school, vegetable gardens, stables, a theater and a barbecue area with a pool. The place is also a sort of community project where rascals can learn to grow their own vegetables and care for horses.

So far we’ve been to three beaches:

Muizenberg:
took forever on the train to get there, and it was extremely windy – sand literally everywhere, but nice to finally be on the beach!

Clifton Beach:
quote from Helen: “This is the beach for the beautiful people”. Mostly white tourists here, but the weather was amazing, although windy. A gorgeous day at the beach.

Camps Bay:
Originally we planned on going back to Clifton, but due to heavy traffic/minibus taxi about to collapse, we ended up here instead. Very hot, not at all windy, loads of people, but the perfect sun-tanning spot.

A part from these three desperate attempts to get a tan, we’ve also:

- Checked out the Waterfront, the touristy dock area downtown, where there were mostly wealthy white tourists, but we must admit, it felt a bit nice to finally be able to blend in.

- Celebrated New Year’s with braai (barbecue) at the Lighthouse where we’re staying

-1st of January was spent at Observatory, the suburb where all the students live. Colourful place, cool cafés and a really cute 2nd hand book shop where we spent lots of time browsing.

Two fun facts to be mentioned:

1. We discovered a mouse in our room, and Kathrine has decided to name it Alfred. It tried to run away with an Oreo cookie, but the hole was too small.

2. On the train we are almost always the only white people. Compartments are either 1st or 2nd class, tourists are recommended to travel 1st class, unless you find yourself alone in a 1st class compartment, then you need to hop on the 2nd class on the next station. We like to sit where it suits us ;) This one day we were sitting on 2nd class, waiting for the train to leave the station, when a man pulled out his phone and started taking picture of us with the camera. He kept on for more than ten minutes while the train was still at the station. Whenever we moved, smiled or talked, we could hear a click from his camera. Needless to say he wasn’t just photographing our faces. Annoyed, provoked and rather uncomfortable we considered taking pictures of him as well, but decided against it. If only we were brave enough.

Superkjapp oppdatering

2010-01-01T07:49:00.000-08:00

Vi har daarlig med nettilgang for tida, saa dette blir en kjapp oppdatering paa 6 min!

Vi har det bra! Alt har gaatt smuud til naa maa jeg si. Det har ikke vaert noen forsinkelser paa fly, vi ble hentet paa flyplassen og Lodgen er koselig og fin. Jeg har derimot kastet opp i natt, maatte visst bare bli kvitt noe kylling foer jeg ble frisk som en fisk! Ellers er vaare stoerste bekymringer om vi skal gaa paa stranda eller ikke, om vi skal kjoepe mat paa butikken eller ikke. Hehe! Det er deilig aa ha ferie, og vi tar en dag om gangen.

Mer bilder og saant kommer naar vi faar ting oppe aa gaa. Kathrine har hatt virus paa pcen, men vi haaper det er i orden naa naar vi kommer tilbake til Lodgen.

Vi er solbrente, men hvertfall ikke likbleke som i begynnelsen. Vi har blitt tatt bilde av paa toget og foeler oss veldig hvite, ellers syns vi South Africa er herlig!

Vi er på vei!

2009-12-26T13:11:00.000-08:00

Da var dagen kommet som vi har lengtet etter. Vi skal veive flagget og vi er såå glad!
Jula er plutselig over og virkeligheten slenger oss i trynet. Det er på tide å komme seg av gårde!

I skrivende stund sitter vi i leiligheten til Kathrine i Oslo. Vi har sittet på toget i hele dag, og har ompakket sekkene våre. De veier nå 14,5kg og 13,5kg, så det er vi rimelig fornøyde med. Vi tar den første flybussen som går i morgen tidlig, kl 04.35. I tøysko, vårjakke og med nakne halser og ører skal vi vandre nedover til busstoppet midt på natta. Brrrr!

Først går flyet vårt til London. Der har vi ti timer på oss før flyet går videre til Cape Town. Planen vår er å dra innom byen for å få tida til å gå, sitte på en Starbucks og lese i reiseguider. Ellers er vi i godt humør selv om vi ikke helt kan forstå at reisen endelig er her. Neste gang vi skriver her er vi nok i Sør-Afrika :)

-Stine-

6 dager igjen!

2009-12-20T05:13:00.000-08:00

Snøen er kommet til Stavanger. Over alt er det hvitt og kaldt. Jeg og Kathrine skal først ta toget fra Stavanger til Oslo den 26. desember. Så går flyet tidlig om morgenen den 27. desember. Vi kommer ikke til Cape Town før den 28.desember. Med oss på turen skal vi ha med solkrem, solbriller og bikini. Men hva i all verden skal vi ha på oss mellom 26-28.desember? Vinterjakka er for stor til å drasse med på stranda i Thailand. Det blir vel en slags mellomting tenker jeg. En vårjakke som holder litt av snøen ute som også kan brukes til kjølige flyturer underveis ute i verden. Det er merkelig å lage snølykt med solkremlukta i nesa. Det er nesten litt surrealistisk.

-Stine-

Packing packing

2009-12-12T04:34:00.000-08:00

I've started packing. Last week I did a test packing, to see how much I could fit into the backpack. Total disaster. I started out with excitement, scattering the stuff on the floor, then carefully placing every item *strategically* in the backpack, making the most of every square centimeter. Three t-shirts, one dress, two pairs of sandals and several practical items later, the backpack was crammed to maximum capacity, and I had half my stuff still scattered on the floor.

I'm just not good at packing! Aaahhhrgh.

On a more cheerful note, a good friend gave me the prettiest diary I've seen in a long time, to write in when I travel. Can't wait to use it!

(Photo is nicked from "The Snail and the Cyclops" on Flickr)

- Kathrine -

Vaksiner

2009-12-11T05:25:00.000-08:00

I går tok jeg andre dose av drikkevaksinen. Den skal visst hjelpe mot E.coli og kolera, noe jeg helst vil prøve å unngå. Målet mitt er å være frisk på hele turen (noe jeg kanskje ikke helt tør å håpe på), så da må drikkevaksinen inntas. Det er rart hvordan bringebærsmaken egentlig ikke er så ille hvis man later at det er Bris bringebær, problemet er at jeg ikke klarer å la være å tenke at det er drikkevaksine. Jeg svelger i store slurker for å slippe å drikke lenge. Jeg heller det nedpå som om jeg tar tabletter i samme slengen (noe jeg selvsagt ikke gjør). Jeg tok første dosen for litt over en uke siden, så nå er jeg nesten klar til turen. På mandag skal jeg ta siste påfyll av Hepatitt B-vaksinen (totalt 3 doser) og kjøpe resten av Malariatablettene jeg trenger. Så er jeg klar til å reise på vaksinefronten!

-Stine-

Washing instructions

2009-12-05T07:13:00.000-08:00

Jeg har en strikkegenser som jeg elsker, og som jeg tenkte jeg kanskje kunne ta med meg på turen. Store masker, luftig og lett genser, egentlig perfekt på kjølige kvelder eller netter, om det mot formodning skulle oppstå.

Men det var helt til jeg tilfeldigvis leste den lille hvite lappen med vaskeinstruks:

Må ikke tørketromles
Må ikke blekes
Må ikke bløtlegges
Tørkes flatt
Vaskes med lignende farger
Vaskes med vrangen ut
Strekkes i fasong i våt tilstand

Jeg tror jeg dropper den genseren jeg.

I have a knitted sweater that I love, and I thought about bringing it with me on the trip. A light and loose-stitched sweater; perfect on those chilly evenings should they occur.
That was until I read the little white label with the washing instructions:

Do not tumble dry
Do not bleach
Do not soak
Lay flat to dry
Wash with similar colours
Wash inside out
Stretch to shape when wet

Guess I'm not bringing that sweater after all.

Photo: pickles

- Kathrine -

Cape Town

2009-12-03T09:05:00.000-08:00

Her skal vi feire nyttårsaften!!!!
-Stine-

Hello KittyKat

2009-12-01T23:26:00.000-08:00

Vi skal reise jorda rundt!! (første jungelrop fra Kathrine)

Vi skriver desember, og plutselig - jeg mener PLUTSELIG - var vi kommet til den måneden vi skal reise i. Det er så vilt sprøtt. Hva skjedde med tiden?! Hvem stakk av med oversiktskartet mitt og planleggingskalenderen og alt som skulle gjøre høsten til en eneste lang forberedelse til turen? Jeg har knapt fått kjøpt meg myggnetting og reisehårføner, så skal vi plutselig reise?! Mamma mia.

Egentlig er det herlig. Når jeg har null kontroll, har Gud full kontroll. Han har sett alt, vet alt, og forbereder oss på alt uten at vi kanskje er klar over det selv.

Matt 16:25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.

- Kathrine -

Glemselens brønn..

2009-11-30T14:50:00.000-08:00

For meg har høsten gått enormt fort. Jeg har flyttet to ganger og hatt to jobber. I sommer hadde jeg to jobber samtidig, så de månedene gikk også fort. Det har vært så mye nytt at jeg har nesten ikke rukket å stoppe opp og tenke meg om. November måned kom nesten som et sjokk for meg. Plutselig var det ikke halvannet år igjen til den store reisen. Hele greia som hadde vært så langt unna var plutselig ekstremt nær. Jeg ble lettere stressa av at jeg ikke hadde fått ordnet ting som jeg burde gjort tidligere, og hadde nesten ikke fått begynt å glede meg til turen. Dette er derfor min nye periode har jeg bestemt meg for. Nå skal jeg virkelig begynne å glede meg!

I fjor sommer da jeg og Kathrine bestemte oss for å reise, pratet vi i timesvis om hvordan vi ønsket turen skulle være. Vi ønsket at dette skulle være noe mer enn en 6 måneders ferie. Vi ønsket å se mer av hvem Gud er, møte mennesker som vi kan være noe for, en tur som kunne forandre oss! Midt oppi alle praktiske ting er det lett å glemme disse drømmene våre. Derfor har jeg lyst til å også bruke mer tid nå framover til å sjekke ut muligheter for steder og mennesker vi kan møte som er annerledes enn vanlige turistattraksjoner. Hvis noen har noen tips der, så vil jeg gjerne høre!

I det siste har jeg også tenkt på det å miste seg selv. Mine foreldre har stadig minnet meg på at jeg må være meg selv. Det høres så enkelt og banalt ut, men egentlig synes jeg det kan være vanskelig. For å være meg selv, må jeg vite hvem jeg er. Og hvem er jeg egentlig? Jeg tror jeg lett kan glemme hvem jeg er og hva Gud kan gjøre gjennom meg. Jeg havner i en slags hverdagslig tankenett hvor jeg vikler meg inn i og ikke kommer meg ut av. Jeg håper jeg vil lære meg selv bedre å kjenne i løpet av denne turen. Jeg håper jeg vil kunne strekke horisonten min litt videre enn den var før jeg reiste.

-Stine-

Jeg får gang på ting!

2009-11-26T14:54:00.001-08:00

Hurra!
Endelig får jeg litt gang på ting!
I kveld har jeg gjort klar visumsøknaden til India som jeg skal sende i morgen, fått adgang til USA og søkt om adgang til Australia. Nå er det bare til å vente i spenning om alt går som det skal. Jeg venter også på svar fra den norske tomta i Nairobi om vi kan overnatte der i januar. Ellers er vi for tida på utkikk etter sted å bo de første dagene i Cape Town. Si i fra om du vet om noe bra og billig!
-Stine-

Jeg tar selvkritikk

2009-11-26T03:19:00.001-08:00

Forrige innlegg skrev jeg at vi skulle reise 25.desember, noe som ikke er korrekt. Men i dag (!) er det en måned igjen til vi reiser! Hurra!
-Stine-

Èn måned igjen!

2009-11-24T07:25:00.000-08:00

I morgen er det én måned til vi reiser jorda rundt. Det er selvsagt obligatorisk å lage en reiseblogg, så her er den! Reiseruten har blitt satt opp i høyre kolonne, sånn at dere kan følge med på turen vår.

Så langt har vi ikke fått planlagt så mye av turen. Vi har kjøpt flybillettene på Kilroy og nå er vi i en visum-utsjekkings-periode. Vi har funnet ut at mange visum kan kjøpes når vi kommer til landet, så det er jo enkelt og greit. India må vi få visum til på forhånd. Australia og USA fikser vi på nettet.

Reiseforsikring er jo også en ting man må fikse på forhånd. Av Kilroy fikk vi anbefalt Gouda Reiseforsikring. Vi tror vi kommer til å gå for det, men det er vanskelig å vite om det finnes noe bedre og billigere der ute. Gjerne kom med tips hvis dere har andre erfaringer!

Vi vil sette pris på tilbakemeldinger og tips underveis (og før turen) for at turen skal gå så smud som mulig. Sjekk ut landene vi skal til og kom med erfaringer fra overnattinger, turistattraksjoner ol. :)

-Stine-